Flyttesjau for villreinen

0
Her flyttes Gråhøgdbu ned fra fjellet. Foto: Vegard Gundersen / NINA.

Nå er DNT-hytta Gråhøgdbu flyttet ned fra fjellet for å gi mer plass til villreinen. Samtidig er ei ny hytte på plass i utkanten av området, til glede for tobeinte fjellgeiter.

NINA –  Anne Olga Syverhuset

Det som tidligere var et stort sammenhengende villreinområde i området Dovre-Rondane, er i dag splittet opp i mange biter av veier, hytter og velbrukte turstier. Villreinen i området lever i dag i 7-8 isolerte grupper, som er avskåret fra tidligere sesongmessige beiteområder og fra hverandre. 

På Venabygdsfjellet i Rondane villreinområde har fylkesvei 27 hindret bevegelse mellom to villreinområder, særlig etter at den ble en brøytet helårsveg. Fram til forrige uke lå DNT-hytta Gråhøgdbu i nettopp dette området. Mange brukte hytta som et dagsturmål, og de som overnattet brukte den som et springbrett for å komme lenger inn i fjellet. Selv om hytta i seg selv er beskjeden, med kun åtte sengeplasser, er ferdsel ut fra hytta i stor konflikt med villreinen, spesielt vinterstid. 

– Det slake og åpne landskapet gjør at selv få personer forstyrrer og beslaglegger store arealer som reinen vil unnvike, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen.

Gråhøgdbu har vært kontroversiell i villreinkretser i mange tiår, og Terje Skogland og Per Jordhøy ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) bygget tidlig opp god kunnskap om villreinen i området. I 2015 kom NINA med rapporten «Villrein og ferdsel i Rondane», som konkluderer med at å flytte Gråhøgdbu fra villreinens kjerneområder og i stedet etablere en ny hytte i randsonen vil være et godt tiltak for å gi villreinen tilgang til et større område. Kunnskapen i rapporten er bygget på GPS-merka villrein som er fulgt over flere år, samt et omfattende datagrunnlag om folks ferdsel og bruk av landskapet.

– Slik kunnskap er helt avgjørende for å kunne anslå effekten av tiltaket, og ikke minst for å skaffe legitimitet for tiltaket i det brede lag av interesser knyttet til slike fjellandskap, sier Gundersen.

Foto: Vegard Gundersen / NINA.Foto: Vegard Gundersen / NINA.

Ny hytte gir vinn – vinn for villrein og vandrere

Forrige uke, 6 år etter at denne rapporten kom ut, ble Gråhøgdbu flyttet ut av fjellet, og ned til Maihaugen. Tiltaket er et storstilt spleiselag mellom mange aktører. En ny DNT-hytte står allerede klar utenfor kjerneområdet til villreinen: Veslefjellbua, som ble åpnet 2.november 2019, består av to moderne hytter med 17 sengeplasser. 

– Veslefjellbua er lett tilgjengelig for barnefamilier, og er allerede veldig populær, forteller Gundersen.

Han har likevel stor forståelse for at noen kan synes det er drastisk å legge ned og flytte turisthytter.

– Vi skal ha respekt for betydningen slike hytter har for de som bruker dem, som kan ha mange gode minner og opplevelser fra turer til Gråhøgdbu.

Den har vært viktig for mange, og mange opplever nok en tristhet rundt det at den blir borte, sier Gundersen.
Samtidig poengterer han at det har blitt bygd mange turisthytter i norske fjell siden 1950-tallet.

– Det er kanskje ikke så urimelig at man med ny kunnskap innser at noen av disse hyttene er veldig feilplassert, sier han.

De to nye hyttene som utgjør Veslefjellbua er allerede populære. Foto: Vegard Gundersen / NINA.
 

De to nye hyttene som utgjør Veslefjellbua er allerede populære. Foto: Vegard Gundersen / NINA.

En spektakulær brikke i et stort restaureringspuslespill

Flyttingen av Gråhøgdbu er en del av en storskala restaurering av landskapet for å forbedre forholdene for villreinen. Prinsippet er enkelt: Menneskelig infrastruktur i fjellet flyttes ut til randsonen av villreinområdet.

– Kunnskap viser at dette vil endre ferdselsmønsteret i landskapet, fordi folk er veldig knyttet til infrastrukturen av merkede stier, bruer og turisthytter, sier Gundersen.

Selv om det har tatt tid, kan timingen for den spektakulære flyttingen av hytta likevel sies å være god: 2021 markerer nemlig starten på FNs tiår for naturrestaurering.

De mange NINA prosjektene i villreinfjellet viser at villreinen er satt under stort press. NINA sin rolle er å skaffe til veie objektiv kunnskap om både de økologiske og samfunnsmessige konsekvensene. Men det er politikerne som tar beslutningene om hvilke virkemidler og tiltak som skal iverksettes. Kanskje vil vi se flere lignende tiltak framover. Blant annet er det diskusjoner om en del turisthytter i Setesdal-Vesthei og på Hardangervidda, der villreinen er hardt presset fra mange hold.

– Det er viktig at det finnes et solid kunnskapsgrunnlag om effekten av tiltaket for villreinen, og at vi finner gode løsninger som bedrer forholdene både for villreinen og folk som er glad i og bruker fjellet, sier Gundersen.

Les NINA Temahefte 74: Siluett Rondane – Hvordan bevare villreinen (Olav Strand og Vegard Gundersen)

Se foredraget «Villrein trenger sammenhengende natur» av Manuela Panzacchi fra Naturrestaureringskonferansen. Her kan du se simuleringer som viser hvilken effekt det å fjerne hytter, veier og andre elementer har for villreinens bevegelser.

Les mer om NINAs arbeid med naturrestaurering. 

ANBEFALT FOR DEG