Første helga etter jaktstart dro jeg og en kompis inn til en av disse parkeringsplassene for å ligge i lavvo og jakte fugl. Vi hadde med oss feltsenger, bålbøtte og masse mat. Luksustur kalte vi det. For det å ligge på en feltseng i fjellet er luksus. Da ingen av oss har egen hund var planen å gå på støkkjakt fredag, lørdag og søndag. Noe som kan være likeså spennende dersom man samarbeider godt i fjellet.

Skrevet av: Mats Thorsvik – MittJegerLiv

Værvarslet for helgen så rimelig dårlig ut, med varsler om mye regn så det ut til å bli en våt fornøyelse på jakt. Dette stoppet imidlertid ikke oss fra å glede oss som noen barn på julaften. Jakta er like spennende selv om det regner og myra er søkkvåt, som igjen gjør at hver meter blir dobbelt så tung som den hadde trengt og vært.

Vi dro opp grytidlig fredag morgen, for å sjekke ut plassen vi hadde sett oss ut å ha campen, å komme oss fortest mulig opp i fjellet. Planen for dag 1 var å prøve å få felt noen ryper først, for så å trekke oss ned i tiurskogen på tur tilbake til bilen. Dagen startet som ventet, med regn. Så ganske tidlig på dagen ble vi våte begge to. Men når første orrkullet lettet blir dette fort glemt. Til tross for at de vær veldig skjære og letter før vi var på skuddhold, ga dette oss friskt mot til å takle motbakken opp til rypefjellet.

Foto: Mats Thorsvik

Vel oppe på fjelltoppen skimter vi noe lyst på himmelen. Værvarslet som var meldt ble på noen få minutter danket ut, med sol og lettskyet himmel. Støkkjakta på rypekullene begynte nå for fullt, å begge følger nøye med hvor partneren går. Samkjørt går vi side om side igjennom kjerrene i håp om å få noen fugl på vingene.

Etter en stund blir vi enige om å ta en pust i bakken ved en stein, for å nyte utsikten utover dalen. Når begge har senket skuldrene hører vi den velkjente lyden av vinger som flakser i rypekjerret. Begge går i full kampstilling, lokaliserer fuglen og løsner skudd. Fuglen detter i bakken, og begge jubler lett å hevder at de har skutt dagens første fugl. Vi ser litt rart på hverandre i det jubelen går, og innser at begge har skutt på samme tidspunkt. Et kjent scenario for de fleste småviltjegere.

Vi fortsetter videre, og blir enige om at ved neste mulighet skyter den første som var sjansen, og den andre får da vente. Dette måtte gjøres da bag limit på dette valdet var 1 rype pr. mann pr. dag, og 1 skogsfugl pr dag pr mann. Vi fortsatte videre, og det tok ikke lang tid før det på ny ble liv i fjellet. Hundre meter lengre bort i lia flakser det plutselig vilt rundt oss, et kull på ca. 8-10 ryper letter på fin avstand fra oss begge. Jeg får første mulighet og feller dermed rype nr. 2 for dagen.

Etter dette ble vi enige om å fyre et lite fjellbål, for å få fyr på kaffekjelen og få litt mat i kroppen. Det å ta seg tid til å fyre bål, lage en ordentlig kjel med bålkaffe og bare nyte utsikten er for meg en likeså viktig del av jakta som det å felle et vilt. Med føttene godt plassert høyt i lynget, sola som varmer og kaffekjelen putrende nyter vi utsikten en god stund, før vi bestemmer oss for å trekke oss ned i skogen i håp om å få en mulighet på gamlefar tiur.

Foto: Mats Thorsvik

Når vi kommer ned fra fjellet og inn i gammelskogen stiger spenningen for min del. Jeg synes det mye mer spennende og gå i skogen etter storfugl enn å gå på fjelltoppene etter rypene. Skogen vi kom ned i var ypperlig for tiuren. Store gamle grantrær, delt opp av myrdrag her og der. Er litt som lotto å gå på støkkjakt etter storfugl, men oddsen blir noe større når man samarbeider og leser terrenget når man går innover skogen.

Dette er noe jeg og kompisen min har blitt veldig samkjørte på opp igjennom årene. Det skulle vise seg å fungere også denne dagen. Vi gikk opp ett bratt myrdrag med en flat myr på toppen. Ved å gå oppover myrdragene har vi erfart flere ganger at øker sjansene betraktelige. Like før vi når toppen på myra, akkurat sånn at vi ikke ser myra, hører vi den karakteristiske lyden av en stor fugl som letter. Alle som har opplevd dette vet at det blir noe vanvittig med lyd når en stor tiur tar av fra bakken. Vi begge to ser på hverandre kjapt, før vi automatisk går inn i skytestilling.

Jeg får bare se ryggen på tiuren dippe over myrkanten og ut av synet. Men jeg kan med hånden på hjertet si at det er den største tiurryggen jeg har sett. Kompisen min ser på meg med haka nesten nede på brystet, og de største øynene jeg har sett. Han er også overbevist om at det var den største tiuren han hadde sett. Videre utover dagen er vi borti flere storfugl, men alle situasjonene endte dessverre som møtet med stortiuren. De lettet bak et tre, bak en fjellrabb eller på for langt hold. På «sett fugl skjema» tror jeg vi endre på ett orrkull med 6-7 fugl, 3 tiurer, 2 røy og en rugde. Alt i alt en flott dag, til tross for stang ut stort sett hele dagen.

Foto: Mats Thorsvik

Dette var bare noen av de mange flotte situasjonene vi hadde denne helgen. Fangsten ble ikke helt det vi hadde håpet på, med en rype hver. Når man går på støkkjakt blir man like overasket hver gang det letter fugl, som igjen resulterer i mange sjanser man må holde igjen skuddet. Men dette er en del av jakta, og det er det som gjør den så utrolig morsom. Det hadde ikke vært like kult om man bare kunne gått ut og skutt fult kvoten med en gang. Middagen smaker mye bedre når man har gått å slitt for å felle det viltet man skal felle.

Mats Thorsvik
MittJegerLiv

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.