Jeg har speidet i timevis uten å se noe annet enn mørke skygger av trær og busker. Men når de gule øynene skimtes imot åtelyset på bua, spennes både kalde muskler og hanen på børsa.
Tekst og foto: Christian Gartland.
Ett flammehav og ett drønn, gjør en stille og mørk vinternatt urolig og uklar i en kruttrøyksky. Så kommer adrenalinet snikende, og spenningen om man traff rødreven som kom luskende fra skogen og imot åta. Den ligger! Kruttrøyken har lagt seg og sikten kommer tilbake. Endelig! Enda ei hylse legges i samlingen, som nå er passert 3-siffret.
Etter flere uker uten rev på åta skulle det omsider komme en. Denne har jeg ventet på i flere uker. En revir-rev som har vist seg sporadisk, og har holdt unna alt av annen rev fra åta i ukesvis.
Ei eldre tispe på 9kg. Jeg er ikke i tvil om at denne store reven har voktet reviret sitt godt. Men nå skulle ting endre seg, helt på slutten av jaktsesongen.
Det løsner, og rev etter rev faller i kveldene som kommer. Fire rev på ei natt skulle bli finalen av ett ellers trått revejaktår. Denne sesongen ble det 23 rev, alle skutt på samme åte.
Åte
Som åte bruker jeg nesten alt jeg kommer over. Påkjørt vilt, matrester, slakteavfall, hundefor, og ikke minst fisk og fiskerester. For det meste bruker jeg så store åter, at rev og fugl ikke stikker av med den.
En rev er utrolig sterk, og drar fort med seg en 20-30kg kjøttbit inn i skogen. Når det er kaldt, fryser jeg større blokker med fisk og tørrfor. Da bruker fugl og rev lang tid på åta, og skuddsjansen øker.
En gang i uka strør jeg tørrfor over ett stort område rundt åta. Dette har vist seg forholdsvis effektivt. Minuset er at om pelletsen ikke detter ned i snøen, så rensker fuglene alt på en liten stund.
Fugl på åta opplever jeg som positivt, da det tiltrekker seg oppmerksomhet fra rev i området. Jeg forer åteplassen hele året, men i sommermånedene graver jeg det ned.
Når jeg plasserer åta, er avstand, bakgrunn og terreng viktig. Min åte ligger i en åkerkant med tett lauvskog, like ved en bakke. Jeg sitter forholdsvis høyt oppe og skyter nedover, slik at det er trygg bakgrunn. Er det for langt hold, øker sjansen for skadeskyting eller bom. Avstanden til Åtet er ca 60 meter.
Nå har ikke jeg noen fasit på beliggenhet, men har gjort meg noen tanker om akkurat min favorittplass. 50 meter unna renner elva Namsen. Elva er nok hovedfaktoren for mye aktivitet på åteplassen.
Reven bruker isen på vinteren som «E6». Det er lett for den å ferdes langs elvekanten eller på isen, og den kan springe opp og ned isen over lange avstander. Grus og sandbanker i nærheten gir ideelle hiplasser, og det er flere hi i området.
Belysning
Åtebelysning er med omhu montert. Jeg har to lyskastere på 25watt. De er montert med fotocelle, og slår seg av og på samtidig med utelysene på gården. Dette med åtelys og farve er mye omdiskutert. Jeg bruker pærer på 25watt, i varmgult lys. Det har stått slik i 10 år. For meg funker det meget bra.
Varsling
Åtevaslere har jeg også brukt. Jeg har prøvd både Dakota, Biltema sin modifisert, og MMS kamera. Her tror jeg det er smak og behag. Jeg tror Biltema sin modifiserte overvåkningsalarm, er en av de mest brukte. Den er billig og funker bra.
Min erfaring er at om man sitter på åta så skyter man utvilsomt flere rev. Jeg antar at over halvparten av revene jeg har skutt, er tatt utenfor rekkevidde av varslere. Det er utrolig ofte at reven bare streifer forbi uten å være innom åta. Den markerer litt, og går videre.
Våpen
Med tanke på våpen og kikkert, syns jeg det er en stor fordel med ett kaliber man er komfortabel med, og en kikkert med stor lysåpning. Selv bruker jeg for tiden en sauer 404 i kaliber 6,5×55, med en Swarovski z8i 2,3-18×56. Det hender også jeg har hagla stående nært, i tilfelle reven kommer på kloss hold. Klarer å sitte helt stille, uten å lage lyd, så skjer det innimellom. Det er som med all posteringsjakt: den som sitter stille og lager minst mulig lyd, er den som ofte får dyr på post.
En småviltjegers bidrag.
At jeg er en ivrig fulglejeger, er nok en av hovedgrunnene til at jeg jakter rev. Som jeger ønsker man bærekraftige stammer å jakte på. Ved å jakte rev, og fange mår, kan jeg bidra til å gi både skogsfugl, rype, rådyr og annet småvilt i området større sjanse for å overleve. Jeg ser at det i de siste årene har vært god rekrutering innen predatorjakt, og dette er positivt.
Denne form for jakt kanskje noe av den enkleste og den vanskeligste å mestre. Det vanskeligste, er nok tålmodigheten. Man kan gjør dette så enkelt som man vil. Bor du slik at du kan ha ei åte i utkanten av utelysene fra huset, kan det funke likeså godt som ei åtebu langt til fjells. Rødrev finnes overalt i hele landet. Det er spennende å sitte og speide etter et dyr som for det meste lusker i det stille i nattemørket. Er du riktig heldig kan du kanskje få se gaupe, jerv eller bjørn på åta også.
Av Christian Gartland
