Mitt navn er Thorvald Dragland og er 21 år. Jeg gikk forrige året på Skogn Folkehøgskole, på jaktlinja. Jeg kommer fra Lyngdal i Agder. Jeg har vert med pappa på jakt siden jeg var to år, og jeg jakter så mye jeg kan. Jeg jakter mest elg, hjort og rådyr, men også alt annet som kan jaktes i Norge. Hovedårsaken til jeg valgte å gå på jaktlinja i Skogn, var fordi jeg ville prøve nye jaktområder, i en annen del av landet enn der jeg vanligvis jakter. Dette var noe som innfridde i høyeste grad.
Tekst og foto: Thorvald Dragland
Rådyrjakta er det som står meg nærmest, og da blir naturligvis bukkejakta starten på jaktsesongen for min del. Jeg rakk heldigvis å jakte bukk noen dager hjemme, før jeg reiste opp til Skogn. Her var jeg heldig og fikk skutt to bukker. De var ikke av de største bukkene, men det ble likevel fine og spennende opplevelser.
Da jeg kom til Skogn, kom jeg i samme klasse som en annen ivrig jeger, Benjamin Bakke. Vi begynte fort å snakke om jakt, og forskjellige erfaringer innen dette.
Etter noen dager, bestemte vi oss for å gå ut på bukkejakt. Vi snakket med læreren vår, Åge Morten Veimo. Han viste oss kart over hvor vi hadde lov å jakte.
Jeg kjente allerede på spenninga, da vi tok utstyret ut av bilen. Det er alltid litt ekstra spennende på vei ut i et nytt terreng. Vi sneik oss ut til første tårnet og satte oss på plass. Først satt vi bare å venta litt og lot det roe seg litt i skogen. Etter hvert begynte vi å lokke litt. Det var 28 august, og brunsten var nok på hell. Vi fikk ikke noe dyr inn på lokken der vi satt. Skal ærlig innrømme at dette hadde nok litt å si med at vi ikke satt helt stille.
Vi følte egentlig at jakta ble litt ødelagt, men vi bestemte oss for å prøve litt til. Vi begynte å snike oss videre i terrenget og etter litt fant vi en fin plass. Vi satt oss ned for å prøve lokken. Etter 3 blås i fløyta, ble det umiddelbar respons. Vi hørte et dyr som kom i full fart litt under oss, og vi skimta et rådyr. Kunne dette være bukken vi var på jakt etter? Neida. Det skulle vise seg og være ei geit, men opplevelsen var fantastisk.
Det var fint vær, og vi hadde fått rådyr inn på kloss hold, noe som var en fin opplevelse. Vi var fornøyde med kvelden så langt. Vi kunne jo ikke gi oss, så vi bestemte oss for å gå videre til neste post. Da vi nesten var fremme på posten, som bare var 100 meter fra der vi så geita, hørte jeg et dyr som begynte å løpe. Jeg fikk rifla opp i posisjon.
Selv om ting skjedde veldig fort, kom tankene. Hadde vi støkt bukken? Vil den komme ut så vi får sett den, og kanskje få skutt? Plutselig kom den løpende ut under bakketoppen. Pulsen økte umiddelbart. Da var det bare å håpe på at dyret skulle senke farten. Var så heldig at den stoppa på 40 meter, litt skrått fra oss. Da smalt det umiddelbart. Bukken byksa til, og løp rett nedover i skogen. Selv om jeg følte skuddet satt perfekt der det skulle, blir man alltid litt stressa når man ikke ser at dyret faller.
Vi sitter å venter litt, for å roe oss ned litt før vi går frem til skudd plassen. Vi finner blod og går etter. Vi finner etter hvert masse blod og da bestemmer jeg meg for at vi skal fortsette etter sporene. Vi finner mer og mer blod, men likevel gjorde det tette krattet og skogen vanskelig å finne bukken.
Jeg vurderte å ringe ettersøkshund, selv om dette mest sannsynlig dreide seg om et dødsøk. Når vi sto å diskuterte hva vi skulle gjøre, skimtet jeg bukken inni tetta. Der lå den, perfekt skutt og død, 80 meter fra skuddplassen.
Da vi fant den, ble vi veldig letta og ekstremt gira. Dette var nemlig ikke en liten bukk. Jeg så den var stor da jeg skjøt, men trodde aldri den var så stor som den var. Jeg hadde skutt en sølvbukk året før, og denne var enda større. Tanken på at dette kunne være min første gullbukk gjorde meg enda mer skjelven. Dette måtte jeg jo selvfølgelig ringe å fortelle pappa med en gang. Han syns dette var ekstremt gøy!
Det begynte å bli mørkt, så vi begynte å gå mot bilen igjen. Vi kjørte hjem til læreren, for å vise bukken og for å flå den. Åge kom ut å smilte fra øre til øre. Vi fikk mye skryt, å dette syns han var ekstremt gøy.
Denne opplevelsen var på topplisten min av jakt opplevelser. Der meg å Benjamin hadde gått ut på et helt ukjent terreng, der vi ikke viste noe fra før, men likevel klarte å lure storbukken som hadde blitt observert av poster året før, men ikke ble skutt. Det var bare en helt fantastisk følelse!
Dagene etter, var jeg å Benjamin ute flere turer sammen for å lure en ny bukk. Vi observerte mange dyr. Veldig mye geiter og kje, men bukkene var ikke like lette å finne. Etter noen dager fikk vi observert en ny bukk, og vi så i kikkerten at dette også var en pen bukk.
Denne ganga var det Benjamin sin tur til å skulle skyte. Vi bestemte oss for å prøve lokken, før det ble for mørkt. Etter noen blås i fløyta, begynte jeg å blåse litt mer aggressivt i lokken. Bukken ble da mer interessert. Dyret kom i godt driv, rett i mot oss. Dessverre skjedde det uforventa, som ofte skjer på jakt. Vi skulle bare flytte oss 20 meter lenger frem, for å kunne se når bukken kom ut fra skogen. Vi hadde ikke sett 2 geiter som også kom inn på lokken, de sto rett ved siden av oss. Geitene ble dessverre støkt og løp av sted. Da ble bukken mistenksom, og løp sammen med geitene. Da kom det noen gloser.
En kveld senere, jeg satt og ventet på Benjamin. Da kom det plutselig et dyr beitende ut på 170 meter. Jeg så med en gang at dette var et stort dyr og tenkte dette måtte være bukk. Jeg fikk rifla i posisjon, og gjennom kikkerten fikk jeg bekreftet mine antakelser. Det var en bukk, en veldig stor bukk. Jeg tenkte ikke noe mer på trofeet, hadde fokus på å få siktepunktet på riktig plass, og få riktig vinkel på dyret før jeg skulle skyte. Det smalt og bukken byksa til. Gikk på stive ben en liten runde, før den la seg ned.
Benjamin kom ned til bukken litt før meg, for jeg måtte pakke tingene i sekken. Da jeg nærma meg bukken hørte jeg bare «Denne er stor, den er veldig stor». Jeg kunne ikke tro det, denne var enda større enn den forrige. Kunne det virkelig være sant? Var dette være min andre gullbukk på bare noen dager?
Jeg var helt i sjokk, og beina skalv. Vi satt ved bukken en god stund, for å fordøye alle inntrykkene. Også denne kvelden tok vi turen innom lærer Åge, som ble overrasket over at vi hadde fått en til, og denne gangen en som var enda større enn den forrige. Vi fikk mye skryt, og alle var i godt humør.
Bukkene endte opp på 137,82 poeng og 148,30 poeng.
Hvis du er interessert i jakt og fiske, og har lyst å begynne med dette, er Skogn Folkehøyskole noe for deg! Skolen har mange jaktmuligheter, der man kan jakte i skoletiden, og ikke minst gå ut så mye man vil på fritiden. Her er det kun du selv som bestemmer hvor mye du vil jakte eller fiske.
Gjerne følg oss på Instagram:
