torsdag, april 18, 2024

Jakt på Nordens tiger

For en gruppe entusiaster starter årets jakthøydepunkt 1. februar. Da starter gaupejakta. Jegeravisen har tatt en prat med en av disse entusiastene, Marius Brevik Iversen fra Bindal i Nordland. Han er en av denne gjengen som har gaupejakta i blodet. Han jakter på Nordens Tiger.

Tekst av Robert Aakvik.

At det er såpass vanskelig å jakte gaupe er nok det som gjør at man blir bitt av basillen.

Marius Brevik Iversen

Vinteren 2021 er det tildelt til sammen 82 gauper i Norge. Tildelingen baseres på taksering av familiegruppe, og fordeles utover rovviltregionene basert på disse tallene.

I søndre del av Nordland, der Bindal ligger, ble det i vinter tildelt ei gaupe. De siste årene har det ikke vært tildelt kvote på gaupe i dette området, men det har likevel blitt felt en del gauper på skadefelling. Reindriftsnæringen i området har til tider hatt store tap til gaupa, og jaktlaget Marius er en del av har bistått i disse fellingene. Området har mye rovdyrtap. Ørn, jerv og gaupe tar til dels store mengder rein på vinterbeite, men også sauenæringa får kjenne rovdyrplagen, riktignok på sommerstid.

Rett over grensa til Trøndelag, i Nærøysund, har der derimot vært tildelt kvote mer eller mindre hvert år de senere årene. Jaktlaget har derfor jaktet gaupe på begge sider av fylkesgrensa, til tider med stort hell.

-I fjor krysset gaupa grensa før den la seg ned å så på jegerne, tydeligvis vel vitende om at det ikke var fellingstillatelse på den siden av streket.

Helt greit å posere til jegerne, så lenge man ligger utenfor der det er lov å jakte.

Mye jobb, og ikke minst tid ligger bak fellingen av gaupa. Så snart det er sporingsforhold, er laget ute og ser etter gaupespor. Disse meldes inn til Scandobs, slik at de registreres inn i en database, og dermed kan være med på til å danne ett bilde av bestanden av gaupe i Norge. Finner de spor etter familiegruppe, så må disse bli verifisert av Statens Naturoppsyn – SNO, før de blir godkjent som familiegruppe. Viltkamera er også plassert på strategiske steder, der de vet gaupa ferdes.

-I vinter har det vært gode sporingsforhold, og vi har vært ute mer eller mindre helt siden det kom snø for å se etter spor» forteller Marius. Det blir noen kilometer i bilen for å sjekke om spor krysser veien.

Flere gauper har vært innom området som Marius og laget jakter. Men når gaupejakta startet 1 februar, hadde de ikke ferske spor å jobbe med.

-Gaupa vandrer over store områder, og går gjerne runder på ett par uker før de er tilbake i ett område. Merkede gauper har vært peilet helt fra ute ved kysten ytterst i Nærøy, til langt inn i Namsskogan.

Her har «Nordens Tiger» vært på tur.

Først etter ett par uker, kom de over ett spor som var ferskt nok til at de trodde gaupa lå i nærheten


15 mann slapp det de hadde i hendene, og møtte opp da det ble bestemt at det skulle gjøres ett forsøk.

-Man må ha en litt snill arbeidsgiver når man jakter gaupe. Det går ikke å planlegge at til helga samles vi for å drive av en ås, og tro at det skal bli fangst. Når man finner ett spor må man benytte sjansen, uavhengig av dag i uka. Forteller Marius, og legger til at han er svært heldig med arbeidsgiveren som lar han holde på med lidenskapen sin på seinvinteren.

Skal en lykkes, så må man jakte der gaupa er. Og det betyr gjerne at man må langt fra allfarvei. Ikke sjelden går man både 10 og 15 kilometer, og da ofte på truger i dyp snø.

-At det er såpass vanskelig å jakte gaupe, er nok det som gjør at man blir bitt av basillen. All jobben som legges ned i forkant, gjør at gleden når det lykkes blir stor. Vi har jegere som har vært med i flere år uten å lykkes, men de stiller opp gang på gang, sier den engasjerte jegeren.

Og det er nok en stor drivkraft for entusiastene.

-Det er ikke uvanlig at det blir 5-6 timer på post i 15-20 minusgrader, så innstillingen må være riktig.

Marius selv er av den utålmodige typen, som heller velger å gå på sporet for å få jagd gaupa ut av dagleiet og forhåpentligvis på post.

-Vi har lært en del om vanene til gaupa i løpet av alle forsøkene vi har gjort disse årene, og når man først har knekt noe av koden, så er sjansen for å lykkes stor.

For å hjelpe til med jakta bruker jaktlaget hund. Marius har en plotthundtispe som har vært svært god på gaupe.

-Vi har hatt mye gaupe i området, og har utnyttet enhver anledning til å trene når vi har hatt ferske spor. I tillegg har vi hatt anledning til å bistå når det har vært gitt skadefellingstillatelser.

I løpet av karrieren har plotten Nikki over 20 gauper på samvittigheten. Plotthunden er en amerikansk hunderase som er spesielt avlet for rovdyrjakt. Den brukes bl.a. til jakt på puma i amerika. Marius jakter både rev og gaupe med tispa, og vurderer nå å få satt valper på Nikki for å sikre neste generasjon med gaupejager.

-Det er nesten enklere å jakte gaupe enn rev med hund. Reven er en luring, og finner stadig på nye sprell. Gaupa er mer arrogant, og går ofte de samme løypene. Dog skjer det veldig ofte at gaupa sniker seg unna, legger han til.

Etter mye slit fikk de slått en ring i området der de mente gaupa hadde lagt seg, og hunden ble sluppet. Snødybden gjorde forholdene veldig vanskelige for hunden under jakta denne uka. Men jegerne hadde en god porsjon flaks da de gikk inn i steinrøysa der katten hadde dagleiet. (bilde spor og hund) Gaupa ble støkket fra dagleiet, og observert av en av driverne. Driveren fikk ikke skuddsjanse, men fikk sagt ifra til Marius at han måtte være klar. Kort tid etter kom katten nedover steinura, og på va 80 meters hold fikk Marius satt ei velplassert kule i nordens tiger.

Noen korte sprang, og den 21,5 kilo tunge hanngaupa var død. Den tredje gaupa Marius har fått æren av å felle.

Foto: Privat

Jegeravisen gratulerer Marius og jaktlaget med nok en vellykket gaupejakt.

ANBEFALT FOR DEG

Relevant

- Advertisement -

Siste artikkler