Fangsttradisjonene på pelsdyr i Norge kan spores tilbake til tidenes morgen. Mårskinn var sammen med annen pels en viktig eksport og handelsvare fra jernalderen og fram mot moderne tid. Det var mange som gjorde store penger på skinn før i tida. I dag er prisen på mårskinn ganske lav.

Skiene knirker lett mot nysnøen mens jeg tar meg opp bakken fra parkeringsplassen. Det er også den eneste lyden jeg hører der jeg går forventningsfullt ut på ukas fellesjekk. På bakketoppen snevrer skogen inn, og håpet om ferske mårspor og pels i fellene tar meg lett opp bratta. Snøen ligger i grantrærne, og det hele ser ut som et godt, gammeldags julekort. Tiurlia lengre framme lyser orange i morgenlyset.

Der svartskogen starter på toppen av bakken kommer et harespor inn fra høyre og krysser skiløypa mi. Et par granmeis hopper fra grein til grein mens de småpiper. Snart er jeg ved første fella. Musa har tydeligvis funnet ut at det er godsaker der. Det går stier med musespor fra flere retninger mot oppgangsstokken, og mye av orrfuglhodet er spist opp.

Jeg åter opp fella, og vandrer mot neste. I det jeg er gjennom skogteigen om kommer ut på Stormyra, går jeg meg på tre hull i snøen. Her har orrfuglen overnattet sist natt. Litt lengre fremme svinger jeg ned i en dal hvor jeg har fangstet godt. I kanten av myra slynger et revespor seg framover. Det er ekornspor mellom furuene her. Nede i dalen står granskogen gammel og tett. Her er det umulig for moderne hogstmaskiner å ta seg frem. Midt i den lille dalen klukker en bekk under isen På en vindfelt gran litt lengre fremme har jeg et av godsettene mine. Et sett som fanger mår år etter år.

Jeg setter meg ned og tar meg en kaffekopp. Vil kjenne litt lengre på spenningen og forventningen før jeg går fram til fella. En ravn flyr høyt på den blå himmelen over meg og klukker og skriker. Jeg sitter der med et smil rundt munnen. Kan det bli bedre? Etter et par kopper kaffe, spenner jeg på meg skiene igjen. På vei mot fella passerer jeg stedet årets stortiur falt i stand for bikkja. Jeg hviler på stavene, og gjenopplever øyeblikket fra senhøsten nok en gang. Og mens jeg står der og ser meg om, ser jeg det jeg håpet å se. Ned fra den ene dalsida ser jeg de karakteristiske mårsporene. De krysser dalen et par ganger, før de går i retning fella. Jeg følger på, men i den tette skogen, kan jeg ikke se om den sitter i fella, før jeg nesten er fremme.

Ti meter fra fella ser jeg den henger der. Jeg blir stående og tar inn øyeblikket. Conibearen har slått perfekt over nakke og bryst. Jeg går rolig fram. Denne måren har ikke vært i tvil. Sporene går rett til oppgangsstokken og opp. Her har den ikke vandret rundt før den hadde gått i. Fella har fryst fast i pelsen, så jeg putter både fella og måren i sekken, og setter opp ei av reservefellene jeg har i sekken. Slik var starten på en av fellerundene mine i fjor, og slike dager husker man godt. Om jeg ikke hadde fått mår hadde allikevel dagen vært ubetalelig. 

Fangsttradisjonene på pelsdyr i Norge kan spores tilbake til tidenes morgen. Mårskinn var sammen med annen pels en viktig eksport og handelsvare fra jernalderen og fram mot moderne tid. Det var mange som gjorde store penger på skinn før i tida. I dag er prisen på mårskinn ganske lav.

 

Biologi

Måren (Martes Martes) er en av flere dyr som vi har i Norge i mårfamilien. Som de fleste i denne familien har den en langstrakt kropp og korte bein. Pelsen har en tykk, grågul underull og de lengre dekkhårene er som oftest mørkebrune. Den kan variere litt i farge, fra lys brun til nesten svart. Halen fremstår som buskete. Et av kjennetegnene til måren er strupeflekken. Denne kan variere i størrelse, og er i en fargetone fra skittenhvit til mer gul. Måren har ganske store ører som står opp fra skallen. På føttene har måren skarpe klør, noe som gjør den til en meget god klatrer.

I gammelskog er det som oftest et stort mangfold av byttedyr, i tillegg til at måren lett finner muligheter for skjul og overnattingsplasser. En mår kan ha et ganske stort revir som den jakter over, og kan bruke mange dager før den er tilbake til samme område. Måren er også en ganske god svømmer, og kan krysse en elv eller et vann i jakten på mat.

Måren bruker ofte gamle kråkereir, ekornbol, steinurer, hule trær og liknende som dagleier. Disse brukes også som yngleplasser, men den foretrekker hule trær til dette. I dag er skog med slike gamle, hule trær en mangelvare på grunn av skogsdrifta. Parringstida er på sommeren, fra juni til august. Hunnmåren blir kjønnsmoden i sitt andre år. De får ett kull hvert år. Måren har forlenget drektighet. Det vil si at det går litt tid fra parring til fosterutviklinga starter. Mårhunnen føder i perioden mars til mai, og får vanligvis 2-3 unger, men kan få så mange som sju. Kullet splittes opp i august-september.

Måren er kjent som en ekornjeger, men det er sjelden ekorn er det dominerende byttedyret. Måren har en variert diett, og kan spise alt fra insekt til hare. På våren og forsommeren dominerer egg og fugleunger kostholdet, i tillegg til smågnagere. Den elsker honning, og går ikke av banen for å ta humle- og vepsebol. I tillegg spiser den sopp og bær når dette blir tilgjengelig på høsten. Kommer den over en rikelig matkilde, kan måren hamstre for å ha i trangere tider. Måren kan bli opp i 8-10 år gammel i naturen.

Måren er et rovdyr som delvis har samme byttedyr som oss jeger på menyen. For at vårt uttak av matnyttig vilt skal være mer bærekraftig, lønner det seg å drive med predatorkontroll også. Å fangste mår er i så måte en måte å gjøre dette på. Mange tror at ensidig bekjempelse av en art som mår automatisk bedrer f.eks. fuglbestanden i området de fangster. Dette stemmer bare delvis. Skal fangsten gi betydelig virkning, må en også jakte på andre arter, og da spesielt rev. Men, måren kan være en betydelig predator på skogsfugl og hare, spesielt i egg og yngletiden. Den kan ta godt for seg av skogsfuglegg og kyllinger på forsommeren. Så det vil jo si at en mår mindre kan gi mer fugl/hare. Jeg mener allikevel at man ikke bør ta ut alle mår i et terreng. Måren har sin plass i systemet, og gjør sin nytte.

Kort om lover og regler

Mårfangst kan bare bedrives med drepende slagfeller. Slaget skal slå ovenfra og ned mot nakke/kranie, eller som sakseslag. Som ved all annen jakt og fangst skal en ha grunneiers tillatelse for å drive med mårfangst.

Fellene skal plasseres 2m over bakke/snødekke. Unntaket er feller bygd inn i kasser med mindre enn 90mm åpning, og en minimumsavstand på 30cm fra åpning til fella.

Fellene må etterses minst en gang i uka. Fellene skal merkes med navn, adresse og telefonnummer. Merk at dette var en kort innføring i lover og regler. Sett deg godt inn i lovene og reglene før du starter med fangsten.

Slik driver jeg min mårfangst

Måren vandrer runder i terrenget, og bruker stort sett de samme stiene på hver runde. Derfor bruker jeg god tid på å finne områder måren vandrer. Dette gjøres lettest når det er sporsnø. Jeg venter tre-fire dager etter snøfall før jeg spenner på meg skiene og tar en god runde i terrenget. Da oppsøker jeg områder jeg vet måren liker seg i.

Områder jeg ser etter mårspor i:

  • Gammel granskog og blandingsskog
  • Skogstanger som går gjennom åpnere områder.
  • I enden av myrer og hogstfelt
  • Langs bekker og elver i skogen
  • Der skogsområder møtes
  • Daler og søkk som går gjennom skogen
  • Skogsterreng med ur/blokkmark
  • Der skogskledte åser går sammen.

Måren liker seg best i gammelskog med god dekning for fiender fra luften (rovfugl). I områdene som er nevnt ovenfor har den godt skjul, men det viktigste er at byttedyrene til måren også lever i disse områdene. Finner jeg spor, merker jeg meg hvor disse er. Har jeg mulighet, følger jeg sporene. Da kan jeg være heldig å finne områder der flere mårspor møtes. Dette er mest trolig et kryssingspunkt for flere mår, og en hotspot for feller. Her møtes mest trolig flere revir, eller det er kryssingspunkt for flere mår for å komme seg videre i områdene sine. På slike plasser kan en godt plukke flere mår ut av fella i løpet av sesongen. Pass bare på at griskheten ikke tar overhånd, og du tømmer området helt for mår. Da kan det ta flere år før du får mår i fella igjen.

Finner man en plass som fanger mår, har man en fangstplass i mange år fremover, såfremt området ikke ødelegges av hogst, veiutbygging, hyttefelt o.l. Det mange ikke tenker på er at hogst langt unna kan endre vandringsruta til måren. Måren går ikke over åpnet område, og hogst er den vanligste grunnen til at måren endrer ruter.

Når jeg har funnet en plass måren vandrer, setter jeg opp ei fellekasse og oppgangsstokk i god tid før fangsten tar til. Utpå seinsommeren begynner jeg å fore inn måren til fellekassene. Da bruker jeg frukt og ting som ikke surner lett som fiks og kjøtt. Innforinga gjør jeg med jevne mellomrom fram mot sesongen. Ei mårtispe som finner dette, vil vise ungene dette matfatet, og en kan få god fangst i løpet av kort tid.

De fleste fangster best før jul, da det er mer mår i terrenget da. En del av årets mårunger går under i løpet av høsten av naturlige årsaker. Derfor blir det færre å fangste på etter jul. Januar kan være en «tung» måned. Da er det ofte kaldt, noe måren ikke setter pris på. Er det 12-15 minusgrader ligger oftest måren inne. Det samme skjer hvis det regner og er dårlig vær. Men, jeg opplever at februar og mars kan være gode fangstmåneder. Da virker det som ungmårene som har overlevd vinteren er på vandring for å finne egne revir, og aktiviteten tar seg opp. Da kan en finne spor på plasser en aldri har funnet spor før. Men, du dukker opp på de samme plassene som «alle» de andre mårene vandrer på.

 Jeg bruker stort sett bodygrip-feller i mine sett. Jeg har litt ulike merker, og har ikke merket noen forskjell i feilslag eller drepeevne. Jeg har vært nøye med å justere utløseren (dogen) på alle mine bodygrip-feller. Hvis jeg merker at slagkraften er dårligere, kasseres fellene. Jeg går over alle fellene på sommeren før sesongen starter. I tillegg har jeg noen Berlisle 120-feller. Disse trengte ikke noen justering, og slår nok hardere enn de fleste andre bodygrip fellene jeg har. Det jeg liker best med disse fellene er sikringskrokene. De er utrolig behagelig å jobbe med, sklir ikke opp og ned på fjærene, og faller ikke av under oppspenning. For postkassesettene mine bruker jeg 160 magnum-feller.

 Jeg bruker alltid spennjern for oppspenning av fjærene, og sikringsholder på slagbøylene når jeg holder på for å unngå uheldige episoder og blåslåtte fingre. En ting en må følge med på er slagkraften til fellene. Spesielt de billigste bodygrip-fellene mister kraft. Da er det bare å skifte de ut. Jeg koker alle koker fellene mine i kaustisk soda når de er nye for å få av olje og fett. Deretter dyer jeg de, enten med speed-dip, eller koker de i vanlig dye. Bruker jeg speed-dip, gjør jeg dette på forsommeren, og lar fellene henge luftig, men under tak til de skal brukes. Jeg dyer hvert år. I tillegg finnes det mange andre gode feller på markedet, som Aasbø, Kania, Trapper-90 m.m.

Når en har vært så heldig å fanget en mår, bør man ta vare på skinnet. Kan du ikke å flå, kan du spørre noen som kan det om hjelp, eller se på f.eks. Youtube e.l. Jeg koker i tillegg ren skallene og tar vare på disse. De er også fine trofeer og minner fra fangsten.

Som åte i fellene mine bruker jeg alltid honning i kombinasjon med kjøtt/innmat. Jeg bruker som oftest beverkjøtt, skogsfuglinnmat eller avskjær fra elg/rådyr. Lever er også et godt åte. Skift ut kjøttåtene når de surner.

Jørgen Korstad er en allsidig jeger, fisker og fangstmann, og bruker store deler av året ute i naturen. Han jakter og fangster på alt fra elg ned til røyskatt. De fleste turene i skogen på høsten er etter skogsfugl med hund. Senhøsten og vinteren, bruker han mest tid på fellefangst av smårovdyr og bever, samt lokking av rev. Jørgen har skrevet flere hefter om jakt og fangst, blant annet om fangst av bever.
Her finner du Jørgen på Facebook

 



ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.