Hver vår får Statsforvalteren mange henvendelser om måser. Noen lurer på reglene for sanking av egg, mens andre lurer på om måser som har slått seg til på taket kan jages og reir kan fjernes. Vi skal her gjøre rede for lovverket som gjelder for måseartene våre.

Måkeartene

Det hekker seks måkearter i Nordland: svartbak, sildemåse, gråmåse, fiskemåse, krykkje og hettemåse. De første tre omtales populært som «stormåser» og de tre siste som «småmåser». Det er i hovedsak småmåsene som etablerer sine reir i tettbebygde områder. Man kan få inntrykk av at de stadig øker i antall, men virkeligheten er en annen. Alle småmåseartene og gråmåsen har gått kraftig tilbake i antall de senere årene. I den norske rødlista for arter fra 2021 står fiskemåse oppført som «sårbar», hettemåse som «kritisk truet» og krykkje «sterkt truet». I tillegg er også gråmåsen kommet inn på rødlista som «sårbar» på grunn av synkende bestand. 

Småmåsene er arter som foretrekker å hekke i kolonier, gjerne sammen med andre sjøfuglarter. Men på grunn av sviktende næringstilgang langs kysten er det blitt få fugler igjen på de tradisjonelle hekkestedene. Småmåsene har derfor funnet ut at det er tryggere å legge hekkeområdene sine nært menneskene. Her får de være i fred for predatorer som mink, svartbak og ørn.

Ynglefredning

Måser kan av og til oppleves plagsomme med høylytte skrik og skremmende stup for å beskytte sine reir og unger i hekketiden. Det kan være forståelig at det er mange som ønsker å kvitte seg med bråkmakerne, men dette er ikke lov. I Norge har vi noe som kalles ynglefredningsprinsippet. Det er et forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Det er heller ikke lov med unødig jaging av viltlevende dyr (Naturmangfoldloven § 15). Det vil si at det er ikke lov å ødelegge måsereir med egg eller unger. Det er heller ikke lov til å forsøke å flytte måsereir med egg eller unger, da er sannsynligheten stor for at reiret kan bli ødelagt eller utsatt for predasjon.

Før måkene bygger reir, kan du gjøre forebyggende tiltak. For å beskytte bygninger og installasjoner kan du for eksempel spenne opp liner over taket slik at det forhindrer måsene i å lande, eller du kan legge til rette for hekking andre steder ved å bygge måkeplattformer som settes opp på egnede steder.

Husk at det ikke er lov å bruke fiskegarn og lignende som fuglene kan sette seg fast i. Mange setter ut skremmefugler som ligner rovfugl, men dette har en begrenset effekt og måsene lærer fort at disse ikke er farlige. I lenken til høyre kan du lese mer om Miljødirektoratets råd for hva du kan gjøre med bråkete måker.

For naturlige hekkeområder, som holmer, skjær og bergvegger er det ikke tillatt å hindre hekking med mindre det må ansees som «nødvendig», og her er terskelen høy for at det skal være «nødvendig». I en slik vurdering vil ulempen som hekkingen medfører måtte vurderes opp mot blant annet artens status på rødlista, om det er en koloni, om det finnes alternative hekkeplasser og om arten er særlig stedbunden og vender tilbake til samme reirplass. 

Aktiv skremming for å hindre etablering før hekkesesong er tiltak som ofte bare vil forskyve problemene i tid og rom. Fordelen med å la fuglene være i fred er at man da får konsentrert hekkesesongen til en kortest mulig periode, fra reirbygging til egglegging og klekking en måneds tid etter dette.

Jakt og sanking av egg

Alle måseartene er fredet mot jakt. Det er bare grunneier som har lov til å sanke måseegg. Der er bare lov til å ta egg fra gråmåse og svartbak (ett egg fra hvert reir årlig), og bare i tiden fram til og med 25. mai i Nordland (Forskrift om Jakt og fangsttider m.m. 1. april 2022- 31. mars 2028).

Skadefelling

Skadefelling kan vurderes som aktuelt dersom skaden som måsene påfører  er av vesentlig økonomisk betydning og skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt. Ingen måsearter kan felles uten skadefellingstillatelse. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til felling av gråmåse og svartbak, mens felling av de øvrige måseartene krever tillatelse fra Statsforvalteren (Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark – viltforskriften).

ANBEFALT FOR DEG