Orrhaneleiken er naturens eget teater på stor scene med vakre farger, høy sang, masse dans, samspill, konflikter og mye mer. Det er åpent for at alle kan oppleve det, men det kreves noen forhåndsregler.
TEKST OG FOTO: Daniel Vikersveen Thorsen
Orrhaneleik er kanskje vårens vakreste eventyr her i Norge. Det er den mellomstore skogsfuglen vi har som spiller opp til dans på plasser den har gjort i generasjoner. Orrhaner spiller opp til dans mer eller mindre hele året, men dette er mer sporadisk. På våren møtes de i større antall for å finne ut av hvem som får lov til å føre sine gener videre. Det er orrhanen som skinner i rampelyset når øyenbryna blir store, røde og fjærdrakta får en utrolig sterk og fin blåglans.
Det er ikke lenge fjærdrakta er plettfri. Spillet til orrhanene er intenst med høye skarpe lyder av tsjoing, buldrende klukking, flaksehopp og slåssing. Fra mars til mai blir kampene tettere og tettere, og hanene gjør seg klare for at hønene stikker innom på besøk. Den såkalte høneuka er som regel ikke før i slutten av april eller starten av mai. Det er da leiken oppnår sitt toppunkt med liv og røre, og hønene ankommer selve leiken for parre seg.
De eldste og sterkeste hanene er sjefene på leiken, og har sine faste plasser som igjen danner et sentrum med flere små territorier. Det er her det meste skjer, og det er her orrhønene lokkes innpå for å parre seg.
I utkanten finner man ungfuglene og de mindre spreke orrhanene som ikke får lov til å delta på hovedscenen.
Før orrhønene ankommer sentrum for å finne den sterkeste hanen, har de hatt noen dager med besøksrunder rundt leiken for å observere dansene, sangene og kampene for hvem av hanene de vil ta en nærmere titt på. Når hønene er klare, går de fram og tilbake for å vurdere hanene inne i sentrum.
Dette er lettere sagt enn gjort, og fører til en siste innspurt hos hanene og de siste harde kampene pågår for å vise hvem som er hovedsjefen. Noen ganger kan det være vanskelig å finne en som er sterkere enn de andre og det kan bli kaos rundt parringene.
Om det blir kaos eller ikke, avhenger av størrelsen på leiken og hvor mange sjefer det er. Det finnes mindre leiker der hønene følger sjefshanen rundt og oppførselen minner mer om tiurleik. Når høna har lagt seg nedpå, tar det ikke lang tid før det er unnagjort og hun rister i fjærdrakta og rusler rolig av gårde.
Etter at parringene har tatt plass, roes tempoet på leiken betraktelig ned. Hanene sitter mer i ro og synger noen vers, samtidig som de beiter litt. De fortsetter å spille ut mai måned i tilfelle noen klekkinger har blitt mislykket, eller at noen høner ikke har fått paret seg. Det er som regel bare sjefene som blir igjen på leiken utover nå, mens de mindre betydningsfulle hanene drar innom av og til.
For å lykkes på orrfuglleik er det flere ting som spiller inn. Først må du finne ut hvor orrhanene spiller. Dette varierer litt forskjellige på hvor i landet man befinner seg, og hvordan terrenget er. De liker åpne plasser nær skog som myrer, islagte vann, åpne fjellpartier og andre åpne sletter. Den mest vanlige plassen er utpå større myrer i skogen. Orrhanene spiller i all slags vær, men mye vind og kraftig nedbør kan dempe spillet.
Grunnen til at leikene kan være på flere forskjellige plasser, er fordi det er ulike forutsetninger på hvor det er best tilrettelagt for orrhanenes øredøvende spill. De spiller så høyt at det høres på mange kilometers avstand hvis forholdene ligger til rette for det. De foretrekker åpne og romslige plasser der de kan spille, og føle at de har kontroll på omgivelsene rundt, noe de ikke har i en tett skog. Kongeørn, hønsehauk, rev og mår er bare noen av farene som lurer i skyggen.
Før du skal på leik, er det lurt å planlegge godt. Hør med kjentfolk i området der du tror det kan være muligheter for en spillplass. Et tips er å gå ut veldig tidlig om morgenen når orrfuglen fortsatt spiller.
Da får man et inntrykk av hvor de befinner seg. I tillegg kan man gå forsiktig etter lyden for å danne seg et enda bedre bilde på hvor leiken er. Pass på at du ikke forstyrrer fuglene. La dem spille ferdig, så kan du heller etterforske mer senere. Her er det veldig behjelpelig med fuglehund. De finner fort leiken på grunn av spor og lukt etter fuglene.
Når du har funnet plassen de spiller på, er det viktig å sjekke den nøye. Den mest gunstige plassen å starte, er der det er mest spillmøkk og fjær etter slåssing. Hvis det er snø så vil man også se mengder av spor tett i tett. Det vil si at du har funnet plassen der de braker sammen og det er som regel i sentrum der de eldste hanene sloss om plassene. Orrhanene spiller ganske samlet, og det er ikke så vanskelig å treffe på hvor de spiller. Men det krever litt tid for å plassere seg riktig i forhold til der det vil være mest trøkk og best fotomuligheter.
Nå er det på tide å lage en strategi på hvor det er lurest å slå opp telt med tanke på hva som er målet med turen. Ikke sett det for nært da fuglene oppdager lett forandringer. Ha en bakgrunn bak skjulet ditt, sånn at det ikke lager silhuetter. Sett opp noen greiner og busker foran, sånn at fokuset til fuglen ikke går rett mot bevegelsene på teltet. Det er anbefalt at teltet får stå oppe noen dager før det blir tatt i bruk. Fuglene blir fort skeptiske hvis det er noe nytt på leikplassen. Har du funnet en fin plassering og laget en god kamuflasje rundt teltet, er det ikke noe problem å lykkes første dagen du setter det opp.
Å ha med hunder på leiken er som regel uproblematisk hvis de er stille og holder seg rolige. På bildet under er Nonstop med på leik og teltet er kamuflert med greiner, lyng og gress. Det finnes ikke begrensinger på hvor god kamuflasjen kan være. Jo bedre den er, desto mindre er sannsynligheten for å bli oppdaget.
Det gjelder å være på plass tidlig på kvelden hvis man skal overnatte. Orrhanene kan komme innom for å ha et kveldsspill i skumringen. Når mørket har lagt seg, trekker fuglene seg vekk fra leiken for å få i seg litt mat og finne en plass å sove.
Orrfuglen sover nemlig ikke på leiken sånn som tiurene gjør, og da er det ikke nødvendig å overnatte i telt. Dette er noe som skiller orreleik fra tiurleik, og gjør det mindre krevende. Orrhaneleik er også enklere å lykkes med, for det krever ikke så mye jobb og forberedelser for å finne spillplassen.
Orrfuglene ankommer ofte spillplassen i Sør-Norge mellom 02.00-04.30, avhengig av hvor tidlig på året man er på leik. Det vil si at jo nærmere høneuka man kommer, desto tidligere møter dem opp.
Det gjelder å være godt gjemt i teltet før de er på plass. Det skal ikke mye til for å gjøre disse skye fuglene usikre.
Det er avgjørende å være «usynlig» og ikke forstyrre fuglene før, under og etter leiken. Teltet bør gå mest mulig i ett med naturen og man bør lage minst mulig lyd. Her er det rolige og fine bevegelser som gjelder. Spesielt rett før orrfuglene starter dagens spill, for da er de ekstra på vakt. Når de er godt i gang med dagens spill, kan man «bråke» litt mer. Da er de trygge på omgivelsene rundt og har en oppfatning av at det ikke er noen farer i nærheten. Blir fuglene stille under spillet, er det viktig å være rolig i teltet.
Da er fuglene på vakt og reagerer på det minste av unaturlige lyder og bevegelser.
Orrfuglene har ofte flere pauser i spillet sitt og kan bli borte en halvtime eller mer før de kommer tilbake på leiken. Spesielt mellom klokken 04.30 – 07.00 har de en tendens til å fly en til tre turer vekk fra området for å ha spise, – og hvilepauser. Det er ingen grunn til å bli skuffet hvis fuglene ikke er til stede når det begynner å bli fotolys. Her handler det om å holde seg våken da de gjerne returnerer rundt 07.00 – 08.00 for en siste konsert. De spiller gjerne til klokken 09.00 – 11.00 på morgenen, med mindre noe forstyrrer leiken.
Hvis man skal være så uheldig å bli oppdaget når det har lysnet, kan det hende man har ødelagt hele leiken den dagen. Skremmer man fuglene med vilje ødelegger man ikke bare for seg selv, men også for andre som vil på den samme leiken. Fuglene husker godt og blir fort skeptiske hvis det er noe de forbinder med «fare». Dette vil si at du ikke bør avbryte leiken eller forstyrre den.
Har man ikke tid til å være der til leiken er ferdig, så er det ikke nødvendig å dra. Som sagt har fuglene god hukommelse og husker glidelåslydene og bråket fra teltet som jagde dem vekk sist gang.
Om du planlegger å ha med barn på leik, anbefaler jeg og heller dra før eller etter høneuka. Grunnen er at høneuka er de viktigste dagene for fuglene for å reprodusere seg. Et annet råd er å ha teltet lengre unna leiken, da det gir litt mer plass for lyd.
Det er mange faktorer som ligger til rette for at en leik kan bli ødelagt. Dette kan for eksempel være at man sniker seg inn på spillende fugl, overnatter under åpen himmel, eller at man har et litt for fremtredende telt med tanke på farge og plassering. Om man er noen hundre meter unna, kan man forstyrre det som skjer rundt selve leiken, selv om det ikke ser sånn ut på sentrum. Det er alltid flere fugl rundt orreleiken som er med på å lage vårens eventyr. Det viktigste er å skaffe seg god nok kunnskap og forstå hva man begir seg utpå. Er det flere personer som skal se på leiken, tar man hensyn til hverandre og spesielt til fuglene.
Fuglene har et utrolig godt fargesyn, og ikke minst hører de veldig godt. Hvis man er på leik og fuglene spiller lengre vekk enn det man har forventet, kan det tyde på at man har blitt «oppdaget».
Da er sannsynligheten stor for at de har trukket seg lenger unna for å føle seg trygge. Ofte skjer dette hvis man har satt teltet alt for nært, og fuglene aner ugler i mosen. Man bør ha i bakhodet at det er fuglene som kommer i første rekke, og man er heldig hvis man får oppleve dette fantastiske spillet.
Når man først har lykkes med orreleik, forstår man lettere helheten på hvor sammensatt og unike de er. Hver enkel leik har sitt eget særpreg med ulike personligheter. Skogsfugler er sårbare mot hogst og menneskelig aktivitet, og de er avhengig av at leiken skal være en trygg plass å tilbringe tiden på. Leveområdet rundt må bevares for at leiken fortsatt skal bestå. Hogst og hyttefelt er en stor trussel for skogsfuglen, samt det å legge en tursti eller skiløype midt på orreleiken. Man må huske at disse fuglene spiller resten av året, enn bare noen timer i slutten av april/mai.
Bildet under viser en skiløype som går tvers over sentrum på en leik. Dette gjør at orrfuglene har utfordringer på og utenfor spillarenaen. Grunneiere og løypelag må bli flinkere til å ta ansvar før det er for sent.
Kunnskap er vesentlig for å kunne lykkes på orreleik. For å oppsummere, er pop-up telt det som er mest lettvint for de fleste. Teltet bør ha bra kamuflasje, være lett å drasse med seg og ha flere kameraluker man kan se ut av. Det er viktig med en god bakgrunn bak teltet, med greiner og busker foran for å ikke få oppmerksomheten til fuglene. Det er også lurt å ha orrfugllyd på mobilen som man kan spille av. Dette er et godt hjelpemiddel for å betrygge fuglene, få riktig positur eller for «gire opp» fuglene til å holde på lenger.
Lær deg å kjenne leiken for å bli kjent med fuglenes rutiner. Hold motet oppe og ha tålmodighet. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
