Rasmus Boström, som er en av Nordens fremste rovviltjegere, kommer i denne artikkelen med gode tips til dere som vil vite litt mer om jakt med hund etter rev.
Tekst, film og foto: Rasmus Boström.
Vi kan begynne litt med støveren.
Valg av rase spiller egentlig liten rolle i min verden. Derimot er hundens arbeidsmåte og jaktlyst, viktig for at det skal lykkes.
Generelt kan man si at jo mer en hund bjeffer i sporet, og jo saktere den løper, desto færre rever kommer til å gå i hi. Det kan bety at noen hunder som gjør det kjempebra på jaktprøver, ikke nødvendigvis er mitt førstevalg.
Jeg vil gjerne ha en hund som går fort og ikke bjeffer veldig mye. Dette, siden jeg jakter gaupe og jerv med mine hunder. Der er det bra, (i hvert fall hvis du spør meg), at hunden kommer nær, og setter litt press på viltet, slik at det ikke bare blir et langt drev.
Mot og handlekraft er arvelige egenskaper og viktige faktorer, som må tas hensyn til, når man velger hunder til paringer. En får da frem kvaliteter som gjør at hundene tar igjen både gaupa og jerven, og stiller på disse, samt jager reven så hardt at den går i hi.
Jeg starter alltid med mår, rev, mink eller grevling med mine støvere, rett og slett fordi det er en god begynnelse for en rovdyrstøver. I hvilken rekkefølge, spiller ingen rolle. Det viktige er at hunden får muligheten til å jakte på det jeg vil at den skal jakte på, når den blir voksen.
Det er viktig og ikke skjemme bort unghunden med nye spor hver dag. Lar du den alltid få ferske spor, mister hunden forståelsen for at den må ut å søke etter nye spor. Hunden må lære seg å jobbe på slag, og ikke bare gå på vindlukt. Det vil dere ha nytte av når hunden blir voksen. Dette får du til ved å vente til sporene er tilstrekkelig gamle.
Jeg satser gjerne på kvalitet på slippene de første årene. Heller 2 slipp i uken på riktig vilttype/spor, enn 6 slipp i uken, som resulterer i 3 rådyrjakter, 2 elgjakter og 1 revejakt, som igjen gjør at hunden bare lærer seg en masse tull. Unghunden skal ikke komme unna med jakt på feil vilttype mer enn absolutt nødvendig, og aller helst ikke i det hele tatt. Hvert sekund den får jakte feil på dyr, vil sitte fast i voksen alder.
Hihunden
Jeg pleier å ha med hihunden på jakt etter mink og mår fra den er ca 6 måneder gammel. Jeg slipper den også løs i allerede tomme revhi og grevlinghuler. Tanken er å vekke interessen for jakt, og gjøre den forberedt på større oppgaver i livet.
Det er viktig at man både for støver og terrier, venter til hunden er mentalt moden, før «the real deal» inntreffer. Rever i hi kan være veldig skremmende, spesielt for unghunder. En erfaren rev hører også vanligvis på de første bjeffene fra hunden, at denne kan han skremme skiten ut av. Så vær nøye med at hihunden er mentalt moden (ca 12-16 måneder) før du slipper den på en rev. Jeg synes personlig at grevlinger er snillere mot unghunder, da de sjelden går til angrep, noe som en voksen erfaren rev kan gjøre.
Innkalling er en viktig del som jeg legger stor vekt på. Jeg blir rett og slett rasende av å ha en hund som ligger og bjeffer på en rev, uten å verken bryte eller komme ut når jeg roper. Mange av hiene vi har her, er enkeltrør med bare en inngang. Dette betyr at hunden ikke gir reven mulighet til å komme ut, og det kan da bli stålos under jorden av det. Det er da greit å kunne kalle inn hunden.
Størrelsen på hunden er utrolig viktig. Hvis hunden er stor rundt brystet (brystomkrets), kommer den ikke fram til reven, noe som gjør hijakt umulig. Det hjelper lite med en hund med god jaktlyst, og som er skarp som bare det, hvis den ikke kommer inn til reven.
Kjønn på hunden spiller liten rolle i mine øyne. Når det er sagt, så er tispene mindre i størrelse, og har litt mindre skarphet/drift i sin «angrepsmåte».
Personlig velger jeg derfor ofte tisper som hihunder, og støverne blir ofte hannhunder. Jeg bruker også disse støverne på jakt etter både ulv og bjørn.
