Å bestemme seg for hvilken type termisk spotter man skal velge, trenger ikke være en enkel oppgave.

Annonsørinnhold

Det er med termisk som med vanlig optikk, her får du det du betaler for. Derfor er det også er her på samme måte som vanlig optikk, du bør gjennomføre en behovsprøving før du kjøper.

Først litt om teknologien som brukes i denne type optikk.

Et termisk kikkert, har en sensor som oppfanger og visualiserer varmestråling. Denne strålingen er varmebølger som ikke er synlige for det menneskelige øyet. Altså en bruker strålingen fra omgivelsene til å bygge et bilde, som du ser på en skjerm.

Her har vi hentet frem noen begreper, med forklaringer.

• Infrarød stråling: Alle gjenstander med en temperatur over absolutt nullpunkt (-273,15 grader Celsius) avgir infrarød stråling. Denne strålingen er usynlig for det menneskelige øyet, men den kan oppdages av termiske sensorer.
• Deteksjon av infrarød stråling: En termisk kikkert er utstyrt med en infrarød sensor, vanligvis en termisk bolometer eller en kvantemeter. Disse enhetene er følsomme for endringer i infrarød stråling og kan konvertere denne energien til et elektrisk signal. Det er dette vi kaller for en termisk sensor.
• Visualisering: Termiske bilder viser temperaturen til forskjellige områder i form av forskjellige farger eller grader av grått.
• Visning: Den termiske informasjonen blir deretter presentert for brukeren gjennom en visningsskjerm.

Ut fra disse tekniske beskrivelsene forstår vi at et termisk sikte fungerer på denne måten; En linse med en sensor, som ser en varmestråling våre øyne ikke klarer å fange opp.  En dataprosessor behandler disse signalene, og viser disse på en skjerm.

Slik kan vi faktisk se et bilde som er bygd av varmebølger.  Kort forklart fungerer en termisk kikkert like godt i dagslys som i stummende mørke. Linsen leser altså frekvensene som lysets temperaturer avgir.

Det er derfor det skiller så mye mellom de billigste og de dyre kikkertene. Bruker man billige komponenter i en produksjon, blir resultatet deretter.

Det er derfor viktig å vite hva og hvordan du har tenkt å bruke spotteren. Skal du bare se på et reveåte med en avstand på 50 meter, klarer du deg ofte med de billigste versjonene. Skal du derimot finne en hjort eller en elg på 2 kilometer, trenger du det beste av både sensor og oppløsning på bildet.

Flere sitter med den forståelsen at med termisk optikk kan du se alt du ikke kan se med det blotte øye. Slik er det dessverre ikke.

Tåke, som i stor grad består av vann, reduserer effekten av den termiske sensoren. Regnvær vil på samme måte redusere effekten av sensoren, det samme vil det være med sterkt snøfall. Her er det slik at de beste termiske sensorene, fungerer selvsagt også bedre under dårlige forhold.

Trær, kvister med blader, kan du ikke se igjennom med vanlig kikkert, men strålingen kan trenge igjennom de små åpningene mellom bladene, noe som med de beste termiske spotterne er mer en nok for å få en indikator på at det finnes noe inne bak trærne.

Ved valg av termisk kikkert er det derfor viktig å vurdere følgende faktorer: Deteksjonsrekkevidde, oppløsning og bildekvalitet, forstørrelse, batterilevetid, og brukervennlighet.

• En høy oppløsning gir bedre bildekvalitet og lettere identifisering av objekter.
• Deteksjonsrekkevidden bestemmer hvor langt kikkerten kan oppdage varmekilder.
• Forstørrelsesnivået bør tilpasses bruksområdet.
• Lengre batterilevetid sikrer lengre brukstid uten behov for lading, utskiftbare batterier kan mange ganger være en fordel.

Til slutt, vurdér kikkertens robusthet og tilleggsfunksjoner som innebygd GPS, laser avstandsmåler eller Wi-Fi-tilkobling.

Hikmicro Falcon

Hikmicro Condor