Rene Korsnes hadde gode forhold for snikjakt med masse vind og lyd i skogen. Det er resulterte i at han stod å stirret en kalv rett inn i øynene. Da var det bare å kaste seg ned på rumpa og kaste rifla opp på skulderen.
Rene forteller
Søndag 14:30 pakket jeg sekken og tok rifla på ryggen. Nå skulle jeg til skogs. På kvoten hadde jeg kalv, spissbukk og bukk.
Jeg kom til et fint granfelt hvor skogen ble mer åpen. Her fikk jeg god oversikt og hadde god kontroll 60-70 meter foran meg.
Det var masse vind og lyder i skogen, som gjorde forholdene perfekt for snikjakt,
På veien fant jeg masse fersk drit og liggemerker etter hjorten, så jeg fikk ein god følelse. Etterhvert kom jeg over en liten topp hvor jeg kunne speide etter
hjorten, men ingen ting og se.. trodde jeg. Her ble jeg straffet for å ikke bruke håndkikkert eller ta meg god nok tid. Etter at jeg gjorde noen forhastede skritt, reiser ei kolle og kalv seg og legger på røm.
Ser på disse dyrene at de er på vei videre oppover fjellet. Jeg tok opp telefonen og kikket på kartet. Her måtte jeg lage meg ei lita løype som jeg kunne gå i med håp om at jeg skulle møte på disse dyrene igjen.
Jeg gikk opp på det høyeste fjellet jeg fant, og gikk sakte å speidet nedover langs siden. Men på toppen av fjellet blåser det så mye at ikke en gang hjorten hadde likt seg der.
Jeg gikk ned et hakk på fjellsiden og sneik meg videre.
Plutselig så ser jeg ein kalv rett i øyene! Jeg satt meg ned på ræva med en gang og kastet opp rifla. Kolla som lå på siden av kalven hadde ikke snøring om at jeg var der, derfor tok kalven heile hendelsen veldig rolig.
Jeg tar og grynter på dyrene tre ganger før kolla reiser seg opp, og får klar skuddbane på kalven. Skuddet går av.
Kalven reiste seg opp og gikk 15 meter, før den legger seg fint ned igjen. Jeg ble sittende og lot kalven få dø i fred.
16:30 datt kalven
En perfekt dag i skogen, forteller han til Jegeravisen.no
