Elgoksen som fikk påvist atypisk skrantesjuke etter at den ble felt i Bamble i romjula var 13 år gammel. Alderen ble fastslått ved hjelp av tannsnitt.
AV: JØRN J. FREMSTAD – Hjortevilt
Atypisk skrantesjuke er en variant av sykdommen som ikke ansees å være smittsom mellom levende dyr. Det er forventet å finne noen slike tilfeller hvert år, og det er ikke dramatisk. Elgen ble felt på grunn av benbrudd, og prøve ble sendt inn for undersøkelse i henhold til kartleggingsprogrammet.
Denne elgoksen oppnådde en uvanlig anselig alder. Det er også den første oksen som har testet positivt for atypisk skrantesjuke.
0,5 prosent mer enn 12 år
– Det er relativt sjelden at elgokser blir så gamle, og det er trolig også årsaken til at ingen okser tidligere har fått påvist denne sykdommen. Blant okser som er to år eller eldre, og aldersbestemt gjennom bestandsovervåkingsprogrammet av hjortevilt, er det kun ca. 0,5 prosent som er 13 år eller eldre, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette er den åttende elgen som tester positivt for atypisk skrantesjuke i Norge. De sju første var i alderen fra 12 til 20 år. Alle er blitt aldersbestemt ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), ved å lese vekstsoner fra tannsnitt.
Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr
Siden starten i 2016 er over 122 000 hjortedyr testet for skrantesjuke i Mattilsynets kartleggingsprogram. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark og ser syke eller døde hjortedyr, om å melde fra til Mattilsynet. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, for eksempel at dyr ikke skyr mennesker.
Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men har aldri vist seg å smitte til mennesker, hverken fra dyr eller kjøtt.
Flere varianter av skrantesjuke
Den atypiske formen anses ikke å smitte mellom levende dyr. Dette i motsetning til klassisk skrantesjuke, som er funnet på villrein i Norge og på hjortedyr i Nord-Amerika.
Atypisk skrantesjuke er fra før funnet hos syv elger og en hjort i Norge.
Les mer om de to variantene på Veterinærinstituttets sider