I disse dager blomstrer romantikken i fjellet, og grunnlaget for nye generasjoner hvite vinger legges. Bli med Jo Vaagan på vandring blant våryre fjellryper.

Svetten renner nedover nesetippen, og lungene piper etter luft. Kveldssola varmer skikkelig i den vestvendte fjellsida, og det vindstille bratthenget opp mot barfjellet føles som et drivhus. Ved siden av meg peser jaktlabradoren Balder med tunga hengende som et slips, og ruller seg rundt i hver eneste snøflekk vi kommer over. Med sin svarte tykke pels sliter han litt i varmen, men likevel er han svært ivrig. Han vet hva vi skal. Rundt oss renner iskalde smeltevannsbekker, og vi slukker tørsten ofte. Balder unner seg et av årets første bad i en kulp. Vinteren har ennå ikke helt sluppet taket i kropp og sinn, og vi er litt tatt på senga av den voldsomme varmen. Våren har kommet til Trøndelag, og det for alvor!

Vi er på vei opp til høyfjellet for å bivåne årstidens vakreste eventyr – våryre fjellryper. I sekken ligger et par brødskiver og en vannflaske, rundt nakken henger et fotoapparat med tomt minnekort og fullt batteri. Etter en drøy halvtime med klatring har vi kommet oss opp til den magiske grensen på 600 meter over havet. Fjellrypeland.

Jaktlabradoren Balder speider etter ryper

RAPING I BJØRKEKRATT

Etter en kort pause, legger vi ruta langs ei stor snøfonn som har et belte med fjellbjørk i underkant. Det tar ikke lange tiden før den karakteristiske rapingen til fjellrypesteggen høres. Balder spisser ørene, han vet så altfor godt hva denne lyden betyr. Vanligvis kommer et smell og forhåpentligvis en apport, men ikke i dag. I dag jaktes det med kamera. Jeg fisker opp kikkerten fra hoftebeltet på sekken, og sonderer terrenget foran oss på jakt etter opphavet til lyden. Der! Midt på en liten snøflekk nedenfor fonna sitter han, med halsen strukket ut. Den røde kammen lyser opp, og han sprader rundt på denne lille snøflekken. Her er han sjefen. Plutselig dukker fru. Lagopus muta opp fra kanten på snøfonna. Også hun strekker på halsen og viser tegn på at hun ikke er fornøyd med å bli forstyrret under romansen. Jeg tar hintet, knipser et par bilder og går videre med en protesterende Balder på slep.

Kurtise i bjørkekjerr

RYPENE FORBEREDER SEG

Vi er i starten av mai måned, og de fleste fjellrypene har nå samlet seg i par. Denne prosessen begynner rundt månedsskiftet mars/april, og kan også fortsette utover i mai måned for de som er litt sjenerte av seg. Den hvite vinterdrakten er på vei bort, og ofte kommer man over store hauger med hvite fjær på barflekkene. Steggen er den første til å kvitte seg med de hvite fjærene, og får ganske tidlig en grå hals. I tillegg fylles den røde øyekammen med blod, og den svulmer opp. Steggene begynner deretter å etablere territoriet sitt, med de nabokrangler dette medfører.

Etterhvert vil de forskjellige steggene ha sikret seg sine områder, og da begynner jobben med å kurtisere hønene som kommer på besøk. Det spilles høylydt, og bruses med fjær. Hos rypene er det hønene som flyr rundt til de forskjellige håpefulle steggene, og avgjør valget av partner. I noen tilfeller kan faktisk fjellrypesteggen jage høner inn på sitt territorie for videre kurtise, men i all hovedsak er det dama som er sjefen. Når amors piler har truffet blink, holder paret sammen videre gjennom våren. Steggen kan bli svært «sjalu» og sørger for at høna holder seg i nærheten til enhver tid. Konkurrenter jages unna, gjerne med god hjelp fra høna. Fjellrypehøna skifter vinterdrakt senere enn steggen, og fjærskiftet er da mer spredt over hele kroppen. I tillegg bruker den mye av denne tiden på å spise seg opp. Det er behov for mye energi fremover ettersom eggproduksjonen er i full gang. I løpet av mai vokser eggstokkene til hønene svært mye, og det produseres nye egg klar for befruktning utover hele måneden.

Steggen passer på

MYE STAMFUGL

Balder og jeg forflytter oss videre oppover i terrenget, og det tar ikke lange tiden før vi kommer over et nytt par fjellryper. Høna sitter ytterst på en liten bergknaus, og steggen holder seg vaktsomt i bakgrunnen. Høna pludrer forsiktig med sine myke «klukke»-lyder, før steggen bryter opp med et kraftig rap. Nok er nok. Jeg rekker et par kjappe bilder før de flyr nedover i terrenget. Balder rister av forventning over å se hvite vinger i luften, og kommer med et frustrert bjeff når det ikke smeller. Det er ikke lett å være fuglehund på fotojakt.

Rundt klokka 8 på kvelden er vi kommet helt opp, og terrenget flater ut. Noen ryper har vi sett, men det har ikke vært det helt store hittil. Jeg finner frem ei brødskive, slenger et par skalker til Balder, og flater ut i mosen. Det er vindstille, og den eneste lyden som høres er en heilo som holder konsert like ved. Sola er på vei ned bak et skyteppe i vest, og det begynner plutselig å bli kjøligere. Det blir slettes ingen tropenatt selv om dagtemperaturen har vært oppe i 25 grader, og jeg angrer på at skalljakken ble igjen hjemme. Med ett hører jeg en stegg rape litt bak oss. Så en til, og enda en. Jeg reiser meg opp, og i det fjerne ser jeg en stor steinblokk ved en liten forhøyning i terrenget. Den er tydeligvis populær, før like etter lander tre stegger der, og starter en voldsom konsert. Like ved oss kommer en høne i full fart og gir Balder nesten nakkesleng. Samtidig rapes det infernalskt nede i ei steinur. Plutselig yrer fjellet av liv, og det flyr ryper overalt. Varmen kommer tilbake. Kveldsbeitet er i gang, og aktiviteten øker dramatiskt. Vi pakker sekken og legger i vei, her skal vi på rypesightseeing!

Fjellrypepar nyter vårkvelden

KOMMENDE GENERASJONER

Det er snart tid for familieforøkning i fjellrypeland. Tidspunkt for parring er gjerne avhengig av snøforhold, men skjer oftest fra midten av mai måned og utover. Rypene kan parre seg flere ganger i løpet av kort tid. 9-12 egg legges i tidsrommet mai/juni, og ofte lavere i terrenget enn det vi forbinder med typisk fjellrypeterreng.  Høna ligger på reiret hele rugetiden, med unntak av korte toalettbesøk og måltid. Hvis eggene blir tatt av predatorer,  så vil høna som oftest opprette ny reirplass, og legge nye egg. Omlegging skjer ikke hvis kyllinger dør.

Etter tre uker med trofast ruging, klekkes eggene rundt midten av juni. I motsetning til lirypene, der paret holder sammen hele sommeren og begge bidrar i kyllingpleien, er det høna som har ansvaret hos fjellrypene. Steggen forlater henne etter klekking, men holder seg i nærheten og vokter for farer. Det er også vanlig at steggene samles i rene gutteklubber på sommeren, og overlater det hele og fulle ansvar til høna. Snakk om egoister…

Kyllingene lever av plommesekken de første døgnene av livet etter klekking, men går kjapt over til insektføde. Og det er av den grunn at været på forsommeren spiller så stor rolle for kyllingoverlevelsen. Er det kaldt og vått under klekking, er insektsaktiviteten lav. Kyllingene vil derfor streve med å få i seg nok mat, og dødeligheten blir høy. Været før klekking spiller også inn, og en varm vår gir større andel insekter senere på sommeren. Været i seg selv kan også skape problemer, ettersom kraftig regn eller snøbyger kan også regelrett ta livet av kyllinger alene. Truslene er mange for de små håpefulle. Vær og føre tar livet av mange, i tillegg har vi trusler fra rovdyr og fugler. De heldige som overlever sommeren får også nye trusler på høsten. To- og firbente på rypejakt…

Fjellrypestegg skuer utover territoriet

DETTE LOVER GODT

Utover kvelden går vi omtrent spissrotgang mellom fjellryper. Det syder av liv! Jeg har gått en del turer på fjellet om våren, men noe slikt har jeg aldri opplevd før. Vi finner rypepar og enkeltsstegger hvor enn vi snur oss. Kamera går varmt og det gjør også Balder. Midt oppi dette dukker også en lirypestegg opp, men han skjønner fort at han er på feil plass og flyr kjapt nedover. Kvelden nærmer seg slutten,og en sur vind begynner å gjøre seg gjeldende. Med bare ullskjorta på overkroppen blir det fort kjølig, og vi snur nesa nedover. Der får vi opp flere liryper, både stegger og par. Vi sikter oss mot en bekk, der Balder har store planer om et kveldsbad, og matfar skal slukke tørsten. Der går selvfølgelig et lirypepar på vingene ut av krattet, og sørger for at vi avslutter en fantastisk kveld med lirype i solnedgang. Vi går hurtig videre nedover, og kommer omsider inn på stien. Halen til Balder slår sirkler, så han er tydeligvis svært fornøyd med turen. Selv er jeg også fornøyd, dette var en enormt flott kveldstur i fjellheimen med et yrende liv jeg sjelden har sett maken til. Dette lover svært godt. I tiden fremover skal derimot rypene få fred. Det er mye som skal klaffe i ukene som kommer, og fjellrypene trenger ikke selskap av mennesket når grunnlaget for nye generasjoner skal legges.

Vi takker rypene for selskapet for denne gang, men vi kommer tilbake. Og da er Balder ivrig på revansje.

En hissig lirypestegg avsluttet kvelden

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.