Fjernet slakteavfall, jaktet smårovvilt og fikk mer hønsefugl

0
Foto: Mats Torsvik

Artikkelen er først publisert hos NINA.

Menneskelig aktivitet gjør det lettere å finne mat for smårovvilt, som rødrev og kråkefugl. Det er trolig en viktig årsak til at disse generalistartene øker i antall, også om bestanden av naturlige byttedyr er lav. Det kommer fram i temaheftet for prosjektet Jakt i Lierne – Om smårovvilt, rev og hønsefugl (lenke).

Gjennom et stort dugnadsarbeid har engasjerte elgjegere i Lierne kommune i Trøndelag klart å fjerne hele 18 tonn med slakteavfall over fire jaktsesonger. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av slakteavfallet i skogen i kommunen. Jegerne ønsket å gjøre noe med årsakene til at smårovvilt og kråkefugl øker i antall, særlig med tanke på slakteavfall og påkjørt vilt, men også kommunens håndtering av matrester og søppel.

Mye mennesker gir mer mat

– Menneskelig aktivitet kan gi lettere tilgang på mat og dermed føre til høyere tetthet av åtseletere. Flere nyere studier dokumenterer økte forekomster av rødrev og kråkefugl der det er mye matavfall, som langs veier og i hyttefelt. Forekomst av kadaver og slakteavfall bidrar også til å opprettholde tette bestander av smårovvilt og kråkefugl, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Med bakgrunn i generelt høye tettheter av elg, ble det eksempelvis beregnet å være 12 kg slakteavfall (indre organer) tilgjengelig per kvadratkilometer om høsten i gamle Nord-Trøndelag fylke, tilføyer universitetslektor Bjørn Roar Hagen ved Nord Universitet.

I Lierne ble det innsamlete slakteavfallet gjenbrukt som åte i jakttida. Åtene ble fulgt opp aktivt hele jaktsesongen, for ikke å fungere som en «fôringsstasjon». En bevisst håndtering av slakteavfall og andre kilder til mat kan trolig bidra til å begrense generalistartenes utbredelse og tetthet, og føre til at de forsyner seg mindre av annet småvilt, som skogsfugl og ryper.

Mer hønsefugl å jakte på

For skogsfugl er estimatet det høyeste som er registrert i de 11 siste jaktsesonger i Lierne, og de to siste sesongene har jaktutbyttet på lirype økt.

– Vi har gode takseringsdata for lirype, og det er ingen tvil om at bestanden har økt i perioden etter at prosjektet startet. I fellingsstatistikken ser vi også en markert økning i uttaket av skogsfugl i Lierne fra nest siste til siste jaktsesong, sier Rød-Eriksen.

Generelt synes økningen i hønsefuglbestanden å være større i Lierne sammenliknet med tilsvarende statistikk for nabokommunene (Figur 1). Dette samsvarer med at forekomsten av rødrev og mår har gått ned i samme tidsperiode. Det er verdt å merke seg at nabokommunene ikke har observert tilsvarende nedgang.

Engasjerte yngre jegere

Jakt i Lierne-prosjektet har også motivert folk i bygda til mer jakt på smårovvilt (rødrev, mår, mink, røyskatt og grevling) og kråkefugl (kråke og ravn). Det har skjedd ved at initiativtaker Fjellstyret i Lierne har arrangert jaktkurs. Mange ulike jaktformer er benyttet, og gamle fangsttradisjoner er tatt opp igjen. Antall jegere som jaktet på smårovvilt gikk betydelig opp gjennom prosjektperioden, og mange yngre jegere har også engasjert seg.

Jaktuttaket tok seg opp mye gjennom prosjektperioden (2014-2019), særlig for mår, mink og røyskatt – og ikke minst for kråke – mens uttaket av rødrev jevnt over var høyt fra før (Figur 2).

– Vi har forsøkt å evaluere effekter av jakt på smårovvilt ved hjelp av flere metoder. Systematisk snøsporing tyder på en generell nedgang i forekomsten av rødrev og mår i skogen, og det har vi til en viss grad fått bekreftet ved å bruke viltkamera. Snøsporing ser faktisk ut til å være en mer pålitelig metode enn viltkamera for å overvåke hvordan forekomsten av ulike arter endrer seg, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

– I områder med hardt jakttrykk kan rødreven utvikle åteskepsis som gjør at de skyr kamera som er satt opp på åte. Systematisk innsamling av DNA virker å være den beste måten å måle effekter av økt jaktuttak på, fordi den kan brukes til å beregne faktiske bestandstettheter. Det er imidlertid kostbart og krever betydelig feltinnsats, legger Eide til.

Oppfordrer til nasjonal dugnad

Jakt i Lierne-prosjektet ble initiert av Fjellstyret i Lierne i 2014. Prosjektet viser at det er mulig å motivere til en ekstra jaktinnsats lokalt.

– Blant annet har innsamling av slakteavfall for gjenbruk som åte vært et populært tiltak, og det har bidratt til et bredt engasjement rundt den lokale småviltforvaltningen, sier prosjektleder i Jakt i Lierne, Nils Vidar Bratlandsmo. Han legger til at tiltaket krever relativt lite tilrettelegging, og oppfordrer til en nasjonal dugnad.

Prosjektet har også utviklet seg til et solid forvaltnings- og forskningssamarbeid mellom Fjellstyret i Lierne, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Nord Universitet. NINA og Nord har dratt stor nytte av det lokale engasjementet i prosjektet, særlig med tanke på å høste data som kan benyttes til å få svar på mange faglige spørsmål.

Forskerne har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere endelig rundt at økt uttak av smårovvilt og kråkefugl gir mer hønsefugl. De håper på å få til en videreføring av prosjektet for å få bekreftet tendensene som hittil er observert.

Les temaheftet Jakt i Lierne – Om smårovvilt, rev og hønsefugl

Lenke til Hønsefuglportalen

Kontakt:

Lars Rød-Eriksen

Nina E. Eide

Erlend B. Nilsen

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.