Årets rypetelling gir svært gode nyheter for jegere i store deler av Nordland og Troms. Statskog mener rypebestandene er på topp i syklusen i nær sagt hele landsdelen. Samtidig er kyllingproduksjonen så svak enkelte steder at det ikke blir åpnet for rypejakt.
Hundrevis av frivillige har i august vært ute i terrenget for å telle rype og skogsfugl på Statskogs områder. Resultatene viser store geografiske forskjeller foran årets jaktsesong.
Klart best står det til i nord.
– Vi er på topp i syklusen for rype i nær sagt alle deler av Troms og Nordland. Der er det mye rype og stor overlevelse av kyllinger, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Statskog forvalter jakt på rundt 33 millioner dekar statsgrunn utenfor statsallmenning. Resultatene som nå er lagt fram gjelder disse områdene.
Sterke rypetall i Troms og Nordland
I flere områder i Nordland og Troms har Statskog tidligere måttet redusere jakttrykket når bestandene har vært svakere.
Årets tellinger viser en markant opptur. Ifølge Statskog er både tettheten av rype og overlevelsen blant årets kyllinger god i store deler av Nord-Norge.
Breisjøberget mener utviklingen viser betydningen av å justere jakttrykket etter bestanden.
– Årets oppsving indikerer at vi lykkes over tid med å forvalte høstingen i takt med de naturlige svingningene, sier han.
Det betyr likevel ikke grønt lys overalt.
Ingen rypejakt i Ytre Salten
Ytre Salten skiller seg markant fra resten av Nordland og Troms. Her har overlevelsen blant rypekyllingene vært så svak at Statskog ikke vil åpne for rypejakt.
Også flere områder lenger sør får jaktstans.
I Njardarheim i Sirdal, inkludert Haukelifjell, samt deler av Meråker og Midtre Gauldal i Trøndelag, ligger kyllingoverlevelsen under nivået Statskog krever for å åpne jakta.
– Når det ikke er et overskudd å høste av, åpner vi ikke for jakt, sier Breisjøberget.
Områder Statskog opplyser at ikke åpnes for rypejakt
- Ytre Salten
- Njardarheim i Sirdal, inkludert Haukelifjell
- Deler av Meråker
- Deler av Midtre Gauldal
For resten av Sør-Norge beskriver Statskog hovedbildet som middels gode tellinger for lirype.
Rekordomfattende telling
Årets taksering er den mest omfattende Statskog har gjennomført.
Før resultatene ble lagt fram opplyste Statskog at hundrevis av frivillige skulle taksere langs til sammen rundt 5100 kilometer mellom 1. og 20. august. Tellingene ble gjennomført fra Njardarheim i sør til Reisavann i nord.
Metoden er standardisert og vitenskapelig kvalitetssikret, og hund og hundefører brukes på takseringslinjene. Tellingene omfatter lirype, storfugl og orrfugl, i tillegg til enkelte linjer for fjellrype.
Middels år for skogsfugl
For skogsfugl er bildet mindre entydig.
Statskog beskriver bestandene av storfugl og orrfugl som middels høye på landsbasis, men med betydelige lokale variasjoner.
På Østlandet er det enkelte steder registrert høye tettheter av skogsfugl. Det overordnede bildet er likevel middels tetthet og middels kyllingproduksjon.
Kartleggingen av skogsfugl har tidligere vært langt mindre omfattende enn rypetakseringen. Statskog arbeider nå med å bygge opp et bedre og mer langsiktig datagrunnlag også for disse bestandene.
Smågnagere påvirker hønsefuglen
Bestandene av både rype og skogsfugl kan variere kraftig fra år til år.
Statskog peker særlig på samspillet mellom smågnagere og rovvilt som rev og mår. I år med mye mus og lemen har rovdyrene rikelig med alternative byttedyr. Når smågnagerbestandene faller, kan presset på egg og kyllinger av hønsefugl bli større.
Målet til Statskog er derfor å la jaktuttaket variere i takt med de naturlige bestandssvingningene.
Forsker på hvor mye jakt bestandene tåler
Parallelt med den årlige takseringen gjennomfører Statskog og Norsk institutt for naturforskning (NINA) et fireårig forskningsprosjekt om jakt og bestandsutvikling hos rype og skogsfugl.
Prosjektet er nå inne i sitt andre år.
Totalt inngår 34 jaktfelt for lirype og 30 jaktfelt for skogsfugl i forsøket. Reguleringene i disse områdene bestemmes også av forsøksopplegget, og kan derfor avvike fra det de ordinære takseringsresultatene isolert sett skulle tilsi.
Her er oversikt over hvordan ulike jaktfelt påvirkes av høstingsprosjektet (statskog.no)
Jegerne må sjekke det enkelte jaktfeltet
Selv om årets tall samlet sett er gode, særlig i Nordland og Troms, betyr ikke høye bestandstall nødvendigvis fri jakt.
Statskog regulerer jakttrykket lokalt, og forskningsprosjektet kan også påvirke hvor mye jakt som tillates i enkelte områder.
På Statskogs oversikt over fuglejakt er 3. september oppgitt som dato for offentliggjøring av den endelige reguleringen av jakttilgangen for rype og skogsfugl i 2026. Jegere bør derfor kontrollere bestemmelsene for sitt konkrete jaktfelt før jakta starter.
Kort oppsummert
Nordland og Troms: Svært gode rypetall i de fleste områder.
Ytre Salten: Ingen rypejakt på grunn av svak kyllingoverlevelse.
Sør-Norge: Hovedsakelig middels lirypetall.
Njardarheim, deler av Meråker og Midtre Gauldal: For lav kyllingoverlevelse til at Statskog åpner rypejakta i de berørte områdene.
Skogsfugl: Middels nivå samlet sett, men lokalt gode bestander blant annet på Østlandet.
