Hva er det egentlig som gjør at dragningen mot tur, trening, jakt og overnatting i skogen er så stor?
Tekst og foto: Lars Selbekk Liaklev
Noen forstår det veldig godt, andre skjønner det ikke. Man kan ikke presse en lidenskap over på noen. Men man kan prøve og selge den inn så godt man kan.
Stikkord er hvertfall ro, spenning, ulike typer vær, lukter, lyder, dyrelivet og bålkosen.
Det å ligge på underlaget i lyngen og det kommer en elg traskende forbi, våkne om morgenen og man hører orrfuglen spille utover myra er bare ren magi.
Alle årstidene har egentlig hver sin sjarm. Både fordeler og ulemper, I januar og februar er det som regel ganske kaldt. Sist vinter da var det kaldere enn på lenge.
Det er ingen hindring. Det er tørt og fint så er bare og kle seg godt. Overnatting under åpen himmel i ny sovepose og 12 minus ble en suksess. Klar himmel, fullmåne, hjort som sto og brølte lengre inne i skogen.
Er også utrolig glad i skisporet og langrenn. Men det frister liksom ikke når det er bitende kaldt eller været er ruskete. Da blir det fjellski eller truger i urørt terreng.
På denne turen ble det fjellski. Tror gradestokken på parkeringsplassen viste 27 minusgrader, fullmåne nokk en gang. Så hodelykten kunne være avskrudd.
Plutselig flyr det opp en tiur fra snøen. Den har gravd seg ned i dokk for å holde varmen. Den satt ikke mange meter i fra tuppen på skiene mine. Helt utrolig rått. Man skvetter så man nesten tisser i buksa. Det er noe trolsk og magisk med all lyden storfuglens vinger lager når den tar av og drar av gårde gjennom skogen.
Så ble det etter hvert heldigvis litt mere stabilt på rundt 5 kuldegrader. Da var det dags for og kjøpe en god vintersovepose til hun på 4 år også. Det ble suksess. Hun var allerede godt rustet på teltlivet, og det var dags for og ta det et skritt videre
Så kommer senvinteren og våren. Dagene blir lengre, sola varmer og livet yrer i skogen. Man kan ut og bli litt solbrent på nesen og legge igjen litt klær hjemme.
Hovedmålet for våren er selvfølgelig overnattinger i skogen som kan klaffe med orrfugl eller tiurleik. Utrolig fasinerende fugler som byr på utrolige mange opplevelser når man møter på dem. Både i og utenfor jaktsesongen.
Husker våren 2020 veldig godt. Da var vinteren veldig lang og da var snø i skogen til langt uti mai. Da blei insektene litt på etterskudd og man kunne ligge masse under åpen himmel uten å bli plaget av dem. Bildene er fra starten av mai 2020. Det et tydelig tegn både i form av fjær og spor flere steder ved camp. . Her har det vært kamp for ikke lenge siden.. Forventningene er store med tanke på neste morgen da jeg kryper i posen.
Men å vente helt til neste morgen på opplevelser slapp jeg. Rundt omkring midnatt kommer den første tiuren og setter seg i furua over meg, den starter å spille. Utrolig tøft. Etter hvert kommer det flere. Jeg ser dem ikke, men de er utrolig nærme. De trekker senere på bakken og fortsette med å spille og slå med vingene utover morgenen. Jeg ser dem ikke men de er toppen 100 meter fra der jeg ligger. Blir bare liggende i posen da jeg ikke ønsket å forstyrre dem. Bedre lykke neste gang
Barna trives godt i teltet Viktig med bål, kaffe og pølser på tur Naturen ræper seg selv i sporsnøen Vårturer med overnatting ved bålet, er noe helt spesielt.
Så er vi over på sommeren og tidlig høst. De fleste tenker kanskje at sommer er den ultimate tiden for telttur. Der er jeg egentlig litt uenig.
Tur betyr at man blir svett. Fluer elsker at vi blir svett. Og da kommer det ikke bare en, da kommer det millioner. Så for min del er ikke akkurat den tiden fluene herjer i skogen favoritten. Selv om det er utrolig deilig og ligge i myk og varm lyng og lukte på skogen. Heldigvis roer dette seg og vi blir kvitt fluene.
Etterhvert dukker det både multer og blåbær opp i skogen. Noe som ungene også elsker. Og når vi nevner ungene kan vi spore litt inn på temaet tur med barn. Har heldigvis en samboer som er glad i og være ute i skogen. Hun er ikke like “ gal “ som meg, men blir med både på ski, skogtur og telttur om det ikke er for kaldt.
Ungene elsker og være ute. De er nå snart 5 og snart 3 år. Bare i 2021 har de sikkert hatt over 20 netter i telt begge to. Alt fra snø og minusgrader til sommer og sol. Ting går etter hvert på rutine. Om jeg og barna skal på tur en helg alene så pakker jeg for oss alle på under en halvtime. Man lærer for hver tur, og blir flinkere til og pakke effektivt og smart.
De har aldri svart nei når spørsmålet om telttur kommer. Så noe riktig har vi gjort. De har vært med ut fra dag en. Begge mine pappapermisjoner var på høsten. Da var vi ute på tur i skogen stort sett hver dag. Det var ikke mange plagg det ikke luktet bål av for å si det sånn. Det har aldri vært noe press og forventninger. Turene er lagt slik at de mestrer avstanden de skal gå.
Ofte er det ikke noe avstand i det hele tatt. Siden jeg er så mye ute i skoen så har jeg blitt utrolig godt kjent. Utrolig mange fine plasser som ligger bare noen hundre meter i fra nærmeste bomvei. Så man trenger ikke å gå så langt. Heller utforske området i nærområdet av teltplassen. Da blir ting litt mer lystbetont for de små.
Så har vi kommet til høsten. Dessverre blir dagene kortere men skogen kryr av flotte farger. Moder jord glimter også ofte til med finvær på høsten. Det takker vi ikke nei til. Også en perfekt årstid med tanke på innsekter.
Så er plutselig 10. september her. En dato jeg har tenkt på siden januar. Da er skogsfugljakta i gang. Da har man brukt store deler av året på og speide etter disse vakre fuglene i form av spor og nærkontakt. Da er det med stor ydmykhet og respekt man drar ut for og jakte på dem. At ikke alle liker jakt, eller ønsker og være med. Ja det må man respektere. Men jeg tror også mange ikke helt forstår hva jakt egentlig er. Enkelte tror dessverre at det kun handler om å skyte alt som rører på seg.
For min del handler det om og ut å søke opplevelser. Klarer man og komme hjem med fangst er det en bonus og grunnlaget for et herremåltid. Kombinerer man fangsten med tyttebær og sopp man har plukket selv. Og topper det hele med poteter ungene har satt i bestemor og bestefar sin hage. Ja da er det terningkast 6.
Har jaktet skogsfugl i 5 år. Men kan telle på en hånd hvor mange fugler jeg har kommet hjem med. Har vært så utrolig mye nesten og stang ut. Men bare det og komme i skuddsituasjoner er spennende. Man kommer uansett hjem med et godt minne uansett. Elgen man så på nært hold, de to tiurene som lurte meg trill rundt og fløy hver sin vei mens jeg sto og så dum ut, de ferske gaupesporene man gikk seg på, eller bare praten rundt bålet med en god kompis i solnedgangen.
Nå har ungene fått prøvd seg litt også. De synes det er spennende og lete etter fugl. Hvor stor suksess det er å jakte med skravlende “fuglehund” er noe annet. Men det blir en fin og morro tur. Så avslutter vi med og skyte på en blink ungene har tegnet. Litt action må vi jo ha på slutten.
Så her er det totalpakken som er spennende. Blir det fangst? Får man valuta for alle timene på leirduebanen? Får man valuta for alle milene og timene i skogen med rekognosering i forkant ? Det å finne det perfekte jaktterrenget kan ta flere år.
Å dra på støkkjakt, altså skogsfugljakt uten hund er ikke noe enkel jakt. Det er basert på tidligere erfaringer, flaks, uflaks, dyktighet og tilfeldigheter. Man må holde fokus hele tiden og ha litt flaks med tanke på når, hvor og hvordan fuglen flyr avgårde i forhold til omgivelsene. Da som regel tett skog og masse hinder imellom jeger og fugl. Og fuglen dukker opp fra intet når man minst aner det. Og da har man knapt et sekund på å få skutt. Så det er utrolig mye som skal klaffe på en gang.
Og når man etter 5 år klarer å felle sin første tiur etter hundrevis av timer og mil i skogen. Ja da blir man både glad og nesten litt sentimental. Det føles som og vinne OL gull. Da handler det ikke om gleden over å drepe som enkelte tror. Men det å lykkes i hobbyen sin etter uendelige med “treningstimer” Regner med de som etter masse trening strikker en like fin mariusgenser som svigermor, klarer puslespillet på 10 000 brikker eller endelig kommer på topp 5 på et sykkelritt føler den samme gleden og mestringen.
Mye god mat fra skogen Endelig falt tiuren Skogens gull. God mat fra bålet Tiur på topp gjør dagen spennende
Så her er vel egentlig et typisk år i skogen for meg kort oppsummert. Masse fine opplevelser , ro og spenning.