Et omfattende merkeprosjekt på Søre Sunnmøre og i Nordfjord viser at hjorten i stor grad bruker små områder, trekker kortere enn mange andre steder i landet – og at de fleste individene holder fast ved samme bevegelsesmønster år etter år.
For å kunne forvalte hjort på en bestandsrettet måte, er kunnskap om hvordan dyrene bruker landskapet gjennom året avgjørende. Vesthjort-prosjektet ble etablert for å gi mer detaljert kunnskap om hjortens arealbruk, i en region med høy bestandstetthet og sammensatte forvaltningsutfordringer.
Prosjektet bygger på GPS-merking av hjort i perioden 2019–2023. Totalt ble 66 dyr merket, og 63 individer ga tilstrekkelig datagrunnlag til analyser. Materialet består av mer enn 900 000 GPS-posisjoner.
Flertallet av hjorten er stasjonær
Analysene viser at bestanden i studieområdet er delvis trekkende. Fordelingen var:
- 59 prosent stasjonære dyr
- 40 prosent trekkende dyr
- 1 prosent utvandrende dyr
Fordelingen var relativt lik mellom kjønnene. Trekkende og stasjonære dyr kunne samtidig bruke de samme vinterområdene.
Kortere trekk enn i mange andre områder
Blant dyrene som trakk mellom vinter- og sommerområder var trekkdistansene gjennomgående korte.
Gjennomsnittlig trekkdistanse på vårtrekket
- Koller: 12,8 kilometer
- Bukker: 10,9 kilometer
Over tre fjerdedeler av individene trakk mindre enn 20 kilometer, og nær halvparten trakk under 10 kilometer. Rapporten beskriver at langtrekkende individer, definert som over 30 kilometer, nærmest manglet i materialet.
Trekkmønsteret endrer seg lite
Et tydelig resultat i prosjektet, var at hjortens arealbruk var stabil over tid. Hele 96 prosent av individene hadde samme klassifiserte arealbruksstrategi i påfølgende år.
Kun to individer endret strategi mellom år, og begge tilfellene gjaldt overgang mellom stasjonær og utvandrende arealbruk.
Vårtrekk og høsttrekk
Vårtrekket startet i gjennomsnitt rundt 10. mai, men med stor variasjon mellom individer og år. De tidligste trekkene startet allerede i mars, mens de seneste ble registrert i slutten av juni.
Høsttrekket startet i gjennomsnitt 13. september for koller og 24. september for bukker.
Mer enn 70 prosent av individene hadde startet høsttrekket før 1. oktober, og nesten 40 prosent før jaktstart 1. september. Trekkene var gjennomgående korte i varighet, med median varighet rundt 2–3 dager både vår og høst.
Små leveområder gjennom året
Størrelsen på leveområdene var tett knyttet til om dyrene var trekkende eller stasjonære.
| Gruppe | Gjennomsnittlig årsleveområde |
|---|---|
| Stasjonær kolle | 7,5 km² |
| Stasjonær bukk | 20,5 km² |
| Trekkende kolle | 83 km² |
| Trekkende bukk | 103 km² |
Mer enn halvparten av alle individene hadde årsleveområder under 10 km². Kun et fåtall oversteg 100 km².
Innmark og høydebruk varierer gjennom året
Rapporten viser at hjorten brukte innmark rundt 16 prosent av tiden totalt, men at bruken var høyere hos stasjonære individer enn hos trekkende.
Bruken av innmark var høyest om våren og sent på høsten, og lavest midt på sommeren. Individuelle forskjeller var store.
Både trekkende og stasjonære dyr oppholdt seg høyere i terrenget om sommeren enn om vinteren. I gjennomsnitt lå sommerområdene 150–160 høydemeter over vinterområdene.
Kunnskap for lokal forvaltning
Rapporten konkluderer med at det er en romlig forskjell mellom hjortens faktiske arealbruk og dagens forvaltningsstruktur.
Resultatene indikerer at bestandsplanområder bør være minst 100 km² for å omfatte rundt 80 prosent av bestanden, og 250–300 km² for å nærme seg en mer helhetlig forvaltning av lokale bestander.
Fakta om Vesthjort-prosjektet
- Gjennomført på Søre Sunnmøre og i Nordfjord
- Prosjektperiode: 2019–2025
- 66 GPS-merkede hjort
- 63 individer inngikk i analysene
- Over 900 000 GPS-posisjoner
- Utført av NIBIO
Her finner du rapporten
Rapporten Vesthjort – Et merkeprosjekt for hjort på Søre Sunnmøre og i Nordfjord er publisert av NIBIO.
