Høsten er den beste tiden for å samle inn bjørneskit til DNA-analyse. Nå oppfordrer Rovdata jegere, turfolk og andre som ferdes i naturen, til å bidra i overvåkingen av brunbjørn.
Bær- og sopphøsten er viktig for mange, men har du hørt om bjørneskithøsten? Årstiden vi er inne i nå er ideell for innsamling av prøver av bjørnens ekskrementer. DNA-analyser av bjørneskit samlet på høsten gir generelt bedre resultater enn ellers på året. (lenke)
Oppfordring til jegere og turfolk
Rovdata håper derfor at flest mulig vil bidra i den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn i Norge ved å finne og levere inn prøver i høst.
– Vi oppfordrer jegere, turfolk og andre som ferdes i naturen til å se etter bjørneskit og levere prøver til SNO. Ta gjerne med noen rene plastposer i sekken som du kan bruke til å plukke opp prøver med, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Skal leveres til SNO
Når prøven er plukket opp, kan du ta kontakt med SNO lokalt for å avtale overlevering. SNO vurderer først prøvene og luker ut dem som ikke stammer fra bjørn. De øvrige sendes til Rovdata for DNA-analyse. Etter at prøven er analysert hos Rovdata, vil du finne prøvesvaret på rovbase.no (lenke).
– Brunbjørn i Norge overvåkes gjennom årlig innsamling og DNA-analyse, hovedsakelig av skit- og hårprøver. En stor fordel med DNA-metoden er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem, forteller Kindberg.
Unngå kontakt med skiten
Av hygieniske årsaker og for å unngå at prøven forurenses av menneskelig DNA, må du ikke ta direkte på skiten. Bruk en ren plastpose når du plukker opp prøven.
– Vi anbefaler at du tar posen rundt hånden og plukker opp en mengde av skiten på størrelse med en tommelfinger. Vreng deretter posen rundt prøven som med en hundeskit, og knyt igjen. Husk funnsted, for eksempel ved hjelp av et kart, og ta så kontakt med SNO så fort som mulig for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose! sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
Du finner kontaktinformasjon til SNOs lokale rovviltkontakter her. (lenke).
Etter at du har sikret en prøve, bør du stikke en pinne i resten av skiten. Da ser andre at det allerede er tatt prøve av den.
Skitprøver skal fryses ned
Fram mot overlevering er det viktig at skitprøver oppbevares kjølig og aller helst nedfryst. DNAet kan bli ødelagt når skitprøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere.
Hårprøver skal ikke fryses ned, men oppbevares tørt og i romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt. Hårprøver må ha hårrot, da det er der DNAet ligger.
Gir verdifull informasjon
Prøver med DNA av god nok kvalitet kan gi viktig informasjon om bjørnenes kjønn og identitet.
Når DNA-kvaliteten er god nok til å identifisere individet, kan vi undersøke om bjørnen er påvist tidligere og hvilke leveområder den bruker. DNA-dataene kan også brukes til slektskapsanalyser. Tilsvarende overvåking i Sverige gjør det dessuten mulig å følge bjørnenes bevegelser på tvers av landegrensen.
DNA-resultatene sammenstilles og gir et minimumstall på antall brunbjørner i Norge. Resultater fra DNA-overvåkingen brukes også til å estimere antall årlige ynglinger, det vil årlige kull med unger. Her er rapporten med resultatene fra 2025. (lenke)
Få med viktig informasjon
Når du skal levere inn en prøve til SNO, er det viktig at posen er merket med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
Enkelte statsforvaltere har dusørordninger for innsamling av skit fra store rovdyr. Nærmere informasjon kan fås hos Statsforvalter eller SNO lokalt.
Lær mer:
På rovdata.no og i to filmer har vi samlet informasjon om hvordan du kan kjenne igjen og samle inn bjørneskit.
Lenker til filmer: Slik kjenner du igjen en bjørneskit (Vimeo) og Slik samler du inn bjørneskit (Vimeo).
Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her. (lenke)
Slik gjør du:
1. Bruk en ren plastpose.
2. Ikke ta på skiten.
3. Ta omtrent en tommelfingerstor prøve.
4. Én prøve per pose.
5. Noter funnsted og dato.
6. Oppbevar prøven kjølig/frossen og kontakt SNO.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Det gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner for DNA-analyse.
- DNA-analyser viste at det var minimum 185 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2025.
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer som er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
