Foto: Pixabay

Veterinærinstituttet har påvist skrantesjuke hos en hjort fra Bremanger kommune.

VTERINÆRINSTITUTTET

Hjorten som fikk påvist CWD ble avlivet etter observasjoner av tegn på sykdom, og regnes som et «faltvilt». Testing av fallvilt er viktig med tanke på sykdommer som CWD. Det er viktig å skire fallviltskrotter inntil det foreligger et svar på innsendte prøver.

Hjorten som ble avlivet, hadde påvisbare prioner kun i hjernevev, og ikke i lymfeknuten.

Påvisningen hos hjorten fra Bremanger er forenelig med tidligere funn av skrantesjuke (CWD) hos denne arten i Norge. Observasjoner av skrantesjuke hos norsk hjort (og elg), tyder på at sykdommen opptrer sporadisk. Dette er i motsetning til villrein, hvor den har vært smittsom mellom levende dyr.

Viktig å teste fallvilt

– Den avlivede hjorten blir ansett som «fallvilt». Det vil si dyr som avlives etter observasjon av sykdomstegn, trafikkskade eller er påtruffet døde. Fallvilt har statistisk større sannsynlighet for å være syke og smitteførende enn annet vilt. Av den grunn er disse dyra viktig å teste, spesielt for CWD, sier CWD-koordinator og seniorforsker Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.

Analyser gir mer kunnskap

Veterinærinstituttet analyserer prøver av hjernevev og lymfeknute for å få viktig kunnskap om sykdommens utbredelse, og for å kunne fjerne positive kadavre fra naturen, da de representerer en potensiell smittekilde.

Våge understreker derfor viktigheten av en grundige jobb som gjøres i felt for å sikre fallviltskrotter inntil det foreligger et svar på innsendte prøver. Når CWD påvises, skal alle rester fra et slikt dyr transporteres til Veterinærinstituttet for ytterligere prøvetaking og destruksjon.

ANBEFALT FOR DEG