Var så heldig å sikre meg de to siste ukene i April i et jaktterreng kjent for god bestand og jakt på bever. Da jeg har hørt gjennom vinter og vår at snøen og isen ligger tykk i terrenget, så valgte jeg å ta fri fra jobb siste uka å satse hardt på at det var jaktbart da.
Skrevet av: Preben Espeland
Gjorde klar utstyr og pakket i bilen tirsdag formiddag og var klar til å ta fatt på den 5 timer lange kjøreturen ca. kl.13. Forventningsfull og spendt på snø og is forhold satt jeg avgårde. Etter 4,5 time i bil og en liten stopp for å handle proviant for de første dagene nærmet jeg meg plutselig terrenget. Til min store glede kunne jeg se at det var isfritt både på vann og elv!
Vel fremme hoppet jeg i jaktklærne i en fart og gjorde klar sekken med telt, utstyr og våpen. Labbet ett stykke opp langs elva før jeg fant en passende plass å slå leir. Fikk satt opp telt og gjort alt klart, gløttet på klokken»Oi! Over 19 allerede!». Heiv børsa over skuldera å smøyg ned til elva. Fant et fint strekk på ca. 200m å ligge å speide oppover der elva var 7-8 meter brei . Rigga meg til, å ventinga fikk begynne!
En time gikk, og ingenting annet enn et par ørretvak og fuglekvitter skjedde. Men med god kaffe i koppen og fint vær er det ingen problem å ligge å slappe av i lyngen. Påfølgende time var veldig lik, men mørket kom sigende. Der lå jeg på magen i lyngen, med børsa liggende i lyngen foran meg, dypt i min egen verden, før jeg plutselig la merke til gnagelyder, rett ved siden av meg?!
I dette øyeblikket begynte pulsen å slå, hardt. Jeg gløttet over min venstre skulder og tvers over elven, der satt den, beveren, 8 meter fra meg! Nå ble gode råd dyre, men hva kan en gjør annet en å forsøke? Forsiktig løftet jeg rifla ut av lyngen, på med lys i retikkelet, fikk vridd meg sakte over, fant nesten beveren i trådkorset, kvisteknekk, «faen!», beveren hørte at noe skjedde å gled lydløst ut i vannet igjen, bortevekk var den. Det var helt på tampen av siste skytelys så jeg begynte å smyge mot teltet, støkket ut enda en bever som la på svøm! Vurderte det slik at jeg ikke ville skyte på vann og labbet til teltet.
Påfølgende morning forsov jeg meg… Dagen fikk heller gå med til rekognosering i andre deler av terrenget, før det bar tilbake på samme post på kvelden. Vel tilbake på post gikk jeg litt lenger opp langs elva å speidet tilbake der hvor beveren hadde dukket opp kvelden før. Det var enda tidlig på kvelden å dagdrømmingen fikk begynne..
Akkurat når solen gikk ned bak trærne vekket en bevegelse i vannet meg, der var den igjen, beveren! Men denne gang lå den akkurat i strømkanten å så rett mot meg, virket som den lå å vurderte situasjonen, litt skeptisk? Luktet eller så den meg? Uansett så dykket den å forsvant, var ikke på land. Dette skjedde enda en gang, ville ikke skyte i vann for å slippe påfølgende leteaksjon og borte var beveren, igjen. Men så dukket den plutselig opp helt ved land å gikk opp! Nå måtte ting skje raskt før den forsvant i gresset, opp med børsa til skuldera, finne beveren i tråkorset, av med sikring, pust ut, avtrekk, pang! Beveren veltet i smellen å ble liggende, for en følelse! Først nå kom adrenalin rushet og gleden av å lykkes oppå hverandre, ubeskrivelig!
Bakdelen med dette var at beveren ble liggende på motsatt side av en iskald elv av smeltevann. Det fristet lite å svømme over i mørkna i isvannet alene, så jeg ventet til dagslys dagen etterpå med å svømme over, forfriskende morgenbad! Beveren lå på samme plass og min første bever var et faktum!
Nå var det bare å flå beveren før jeg kunne sette meg i bilen å reise til hytta som var leid siste delen av uka, og vente på to jaktkompiser som skulle være med å jakte torsdag til søndag. Kan ikke nekte for at det ble et par ekstra duggfriske på kvelden for å feire!
Preben
