Vi i redaksjonen har fått en del henvendelser fra jegere som er usikker på legaliteten rundt bruk av termiske kikkerter og kikkertsikter under utøvelse av jakt. Derfor bestemte vi oss for å grave litt rundt dette. Det skulle vise seg at vi i lover og forskrifter ikke fant noen tydelige retningslinjer

Men først, hva er en termisk kikkert:

– Termisk optikk er konstruert for bruk både i dagslys og mørke. Oppbygningen av en termisk kikkert er slik at den oppfatter temperaturforskjeller uansett forhold. Om det er tåke, mørke, en tett skog eller gress. Den vil med sin oppbygning vise forskjeller i temperaturer uansett forhold og uansett hva du ser etter. Det er med andre ord ikke en lyskilde som forsterker det man ser, men noe som viser temperaturforskjeller. Dette forteller Ronny Wollert Andreassen i Jegernes Interesseorganisasjon til Jegeravisen.

– Det er derfor viktig å skille dette ut fra lysforsterket optikk som forsterker lyset fra eksterne kilder på natta. Dette kan være stjerner, måne eller andre lyskilder. Rekkevidden for lysforsterket optikk er begrenset, mens det for termiske sikter ikke vil være samme begrensningen. Termisk optikk er lagd både for montering på våpen eller som håndholdte enheter, forteller Andreassen.

Jegeravisen har forstått at det i enkelte kretser er en svært utbredt bruk av denne type hjelpemidler, spesielt i de områder hvor man bedriver jakt etter mørkets frembrudd.

Vi ser også at det er mye usikkerhet rundt hvilke lover og forskrifter som regulerer bruken av slike hjelpemidler. For jegerne som prøver å tolke lovverket, er det ikke spesielt enkelt.

Jegeravisen sendte derfor en forespørsel til Miljødirektoratet, for å få avklart hvilke lover og forskrifter som regulerer bruk av slike verktøy under utøvelse av jakt.

Vi stilte følgende spørsmål: Finnes det en lov eller forskrift som beskriver lovligheten på bruk av termiske kikkerter eller kikkertsikter under utøvelse av jakt?

Dette er svaret vi fikk:

Det følger av viltloven § 20 tredje ledd at bruk av kunstig lys i jaktøyemed er forbudt. Det er i samme bestemmelse gitt 3 unntak; kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på rødrev når lyskilden er fast montert, ved ettersøk av påskutt hjortevilt og ved avliving av vilt som er levende fanget i felle. I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, § 29b er det også tillatt å benytte kunstig, synlig lys til åtejakt på og ettersøk av påskutt villsvin

Utgangspunktet er at alle former for kunstig lys rammes av forbudet. Bestemmelsen har i sin ordlyd ingen begrensninger, og det er ikke holdepunkter for at ordlyden skal tolkes innskrenkende. Lovens ordlyd skiller ikke mellom lys som lyser opp jaktområdet/byttet og lys i forbindelse med siktemidlet.

Aktuelle siktemidler er;

Termiske siktemidler (bildeomvendere), som er varmesøkende IR «kamera» som lager et bilde av den infrarøde varmestråling som fanges opp av den innebygde sensoren. 

Nattkikkert eller nattoptikk (night vision), som er lysforsterkere som elektronisk forsterker det lyset som finnes, men som i liten grad oppfattes av det menneskelige øye.

Laserlys som lyser opp objektet

Tilsvarende gjelder også for håndholdte kikkerter som benyttes i tilknytning til jaktutøvelsen.

Ved tolking av rekkevidden av forbudet mot kunstig lys er det relevant å se på formålet med bestemmelsen og sammenhengen med de øvrige reglene for jaktutøvelse. 

Grunnregelen ved jaktutøvelse er viltloven § 19 om human jakt. «Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom». Bestemmelsen stiller en rekke krav til jaktutøvelsen, både lovfestede og ulovfestede. Dels er disse kravene nedfelt i viltloven og utøvelsesforskriften, og dels inngår de i jegeropplæringen. Dette gjelder bl.a. 

Krav til sikker bakgrunn

Krav til skuddplassering

Krav til bestemmelse av art, og tidvis bestemmelse av alder og kjønn og om dyret er i følge med unger

Krav til skyteavstand

Krav til ettersøk av skadd vilt

Av kravet til human jakt følger også at man ikke skal avfyre skudd før man er sikker på hva man skyter på, og at man er sikker på å få inn et dødelig skudd i riktig treffpunkt på dyret.

Forbudet mot bruk av kunstig lys ivaretar både økologiske bevaringshensyn og sikkerhetshensyn. Dersom lysforholdene under jaktutøvelsen er så dårlige at det er behov for termisk sikte eller andre former for kunstig lys, vil det normalt ikke være mulig å drive forsvarlig jakt innenfor kravene som stilles til human jaktutøvelse i viltloven § 19.

I tilknytning til en kommende revisjon av viltloven vil en tydeliggjøring av hva som er tillatte hjelpemidler under jakt bli et tema.  Det forventes at dette arbeidet tidligst vil være ferdig i 2022.

Det kan se ut som Miljødirektoratet vil prøve å få til en lovendring i 2022, mest sannsynlig for å få stoppet all bruk av slike hjelpemidler under jakt.

Lagdommer Halvor Aas, har i en artikkel i Lov og Rett nr. 7/2017, oppsummert at viltloven § 20 ikke forbyr «bruk av restlysforsterkere, termiske kamera og lignende under jakt», da en «slik tolkning er i strid med legalitetsprinsippet og reiser en rekke uavklarte spørsmål». 

Vi kan vel si at vi ikke har blitt noe klokere av dette. Vi får bare håpe at en revisjon av viltloven, vil gjøre dette tydeligere for alle som tenker å bruke dette på jakt.

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.