Det er fortsatt mye lirype i nord, og flere bestander i sør går opp. Samtidig har skogsfuglene fått færre kyllinger i stort sett hele landet. Det viser årets tellinger av hønsefugl.
Tallene for overvåkingen av hønsefugl er nå klare fra hele landet. Både 2024 og 2025 var gode år for lirypa samlet sett, og denne trenden fortsetter i år. I tillegg til en positiv utvikling i nordområdene de siste årene, ser vi i år også en økende tetthet av lirype flere steder i sør.
– Lirypa har fått mange kyllinger i flere år nå. Det har gitt et oppsving i tettheter av fugl regionalt, selv om det i Sør- og Midt-Norge er stor variasjon mellom områder, sier Lars Rød-Eriksen. Han er prosjektleder for Hønsefuglportalen og forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Resultatene fra årets taksering er nå publisert på Hønsefuglportalen
Som i tidligere år varierer resultatene mest i Sør-Norge. Deler av Trøndelag og Nordland ligger på et relativt stabilt nivå for lirypa sammenliknet med fjoråret. I og enkelte områder har antallet gått noe ned, i andre områder noe opp.
Påvirkes av rovdyr, antall smågnagere og været
– Bestandene påvirkes av flere faktorer: forekomst av smågnagere, værforhold og rovdyr – spesielt rev og mår. Dette kan gi stor variasjon lokalt og regionalt, noe vi ser spesielt i Sør-Norge, sier Rød-Eriksen.
Likevel er tettheten av lirype høyest i de kystnære områdene i nord i år. Spesielt gjelder det enkelte øyer, hvor forholdene har vært gunstige for rypa de siste årene.
Middels for skogsfugl
Tidligere års tellinger har vist at tettheten av skogsfugl varierer. I fjor gikk den opp i Sør-Norge og noe ned i Midt-Norge, mens antall fødte kyllinger i år har gått ned over stort sett hele landet. Likevel er det ikke helsvart for skogsfuglene.
– I mange områder ser vi en stabil bestand av stamfugl sammenliknet med fjoråret. I enkelte regioner, spesielt i Midt-Norge, har antall stamfugl økt, sier Marius Kjønsberg ved Universitetet i Innlandet (INN).
Samlet sett har bestandene av skogsfugl holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene, men det er fortsatt behov for mer overvåkning. Det gjelder særlig utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet.
– Vi ser gjerne at flere setter i gang med å taksere skogsfugl i sine forvaltningsområder. Det vil gi enda bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner av spesielt storfugl og orrfugl. Det vil forbedre den kunnskapsbaserte forvaltninga av disse artene, sier Kjønsberg.
Tester hvor mye vi kan høste
Utenom hønsefugltakseringene pågår et høstingseksperiment i regi av NINA, i tett samarbeid med Statskog. Eksperimentet skal forsøke å gi svar på hvilke jakttrykk som er bærekraftig i ulike bestander av liryper og skogsfugl.
– Klimaet og naturen er i endring, og behovet for oppdatert kunnskap er stort. For å sikre at jakta er bærekraftig i framtiden, må vi finne ut hvor mye lirype og skogsfugl naturen tåler at vi høster, sier Lasse Frost Eriksen. Han er forsker i NINA og medprosjektleder i høstingseksperimentet.
Eksperimentet går over tre år fra høsten 2025, og er nå inne i sitt andre år. På 64 jaktfelt landet over er det bestemt på forhånd hvor mange fugl som kan skytes. Målet er at resultatene skal vise hvordan hønsefuglene best kan forvaltes, med tanke på at tettheten i bestandene varierer fra år til år.
Kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning
Det overordnete målet med å telle hønsefugl er å øke kunnskapen og forbedre grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av denne ressursen. Derfor er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på overvåkningen, der faktorer som påvirker bestanden både lokalt og regionalt vurderes over tid.
– Hvert år med tellinger gir ny eller forbedret kunnskap om hønsefugl. Innsatsen som legges ned er derfor svært viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av hønsefugl, sier Rød-Eriksen.
Dette er Hønsefuglportalen
Telling av ryper og andre hønsefugler langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes i hovedsak som kunnskapsgrunnlag i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også benyttet i ulike forskningsprosjekter.
Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.
Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og rapportering. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.
Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Universitetet i Innlandet (INN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jaktsesongen.
I perioden 01.08.2026 til 27.08.2026 er det:
- Taksert 348 områder i 111 kommuner
- Taksert 5637 linjer, i alt 13871 km
- Gjort 11934 observasjoner av hønsefugl
- Observert totalt 43086 ryper (lirype og fjellrype)
- Observert totalt 7112 skogsfugl (orrfugl og storfugl)
