Hvert år inviteres naturinteresserte til å delta i en unik dugnad: Innsamling av jervskit og hår for DNA-analyse. Dette bidrar til å kartlegge jervebestanden og dens bevegelser.
– Innsamlingen gir oss verdifull informasjon om jervens liv og utbredelse uten å forstyrre dyrene, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Hvordan du kan bidra
Enten du er på jakt, på tur, eller bare utforsker naturen, er det enkelt å delta. Ta med en ren plastpose i sekken. Hvis du finner skit i tilknytning til jervespor, bruk posen til å samle inn en liten bit. For hygiene, unngå direkte kontakt ved å snu posen rundt skiten etter innsamling.
– Prøvene overleveres til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO). De vurderer om prøvene stammer fra jerv, før de sendes videre for DNA-analyse, forklarer Kindberg.
Håndtering av prøvene
Prøvene bør oppbevares korrekt for å bevare kvaliteten:
Ta med en ren plastpose
– Vi oppfordrer publikum som skal ut på tur i det nye året om å ha med seg en ren plastpose i sekken. Hvis du finner en skit i tilknytning til et jervespor, så kan du bruke posen til å plukke opp en liten bit av skiten. Prøven overleveres til en lokal rovviltkontakt (lenke) i SNO, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
SNO vurderer først prøvene og de prøvene som mistenkes å stamme fra jerv blir registrert i Rovbase (lenke) og videresendt til Rovdata for DNA-analyser.
Ikke ta på skiten
Når du skal samle inn en skitprøve, så er det viktig at du av hygieniske årsaker ikke er borti skiten.
Du kan bruke samme metode til innsamling som ved opplukking av hundeskit. Stikk hånden ned i plastposen, plukk opp en liten del av skiten og vend deretter posen rundt prøven. Knyt igjen. Husk kun én prøve per pose!
Noter ned funnsted
– Posen merkes med funnstedet og prøven tas med hjem og om mulig leveres direkte til en av våre rovviltkontakter. Om ikke, bør skiten oppbevares fryst fram til overlevering til oss. Sørg for å holde skiten adskilt fra andre nedfrosne varer, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
– Hårprøver skal behandles litt annerledes, og det er viktig at de ikke fryses ned. Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem, fram mot overlevering til SNO, forklarer han.
Legg ved viktig informasjon
Prøvene må merkes riktig før de overleveres til SNO. Navn og adresse på personen som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet. Denne informasjonen kan også ettersendes.
Alle innsendte prøver analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvesvar legges fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Hva forteller DNA oss?
DNA-analyser av innsamlede prøver gir presise svar om antall jerver, deres kjønn, slektskap og vandringsmønster. Informasjonen brukes til å estimere hvor mange jerver som finnes i Norge, og til å kartlegge hvordan de beveger seg over store områder.
– Resultatene hjelper oss å forstå hvordan jervene tilpasser seg landskapet og forvaltningsområder, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
En dugnad med stor betydning
For jegere gir denne dugnaden en unik mulighet til å bidra til bærekraftig rovdyrforvaltning. Informasjonen fra DNA-analysene danner grunnlag for beslutninger om bestandsmål og forvaltning.
– Mange jegere ser verdien av å bidra til å sikre en sunn balanse mellom rovdyr og byttedyr i norsk natur, sier Bolstad.
Årets innsamling startet 1. januar, og Rovdata oppfordrer alle til å delta. Har du sett hår eller skit fra jerv? Pakk det i en plastpose og bli med!
