Christian (5) lokket inn sin første bukk

Det er ikke alle småbarnsforeldre forunt å komme seg ut på jakt. Det er mye som skal tilrettelegges, og sjelden det egentlig passer. Utfordrende nok kan det være å ha med en ivrig og pratsom kar på fem år, men å ta med minstemann på fire uker er vel å utfordre alt som har med jakt å gjøre.

Emilie Sanness er en ivrig jeger, det er også samboeren Martin Aspås. Da er det vanskelig for de begge å sitte hjemme nå som bukkejakta har startet. I dette tilfelle var ikke det noe alternativ, den 10. august ville de alle på bukkejakt.

Nå skal det sies at den eldste sønnen har vært med på jakt siden han bare var noen uker gammel, så de er ikke helt ukjent med de rutiner som må ligge til grunn for at dette skal fungere.

– Størstemann prater på inn- og utpust hvert eneste våkne minutt, unntatt når vi er på jakt. De siste årene har han fått sett alt fra lekende hjortekalver til store elgokser på nært hold, og skjønner viktigheten av å være stille, forteller Emilie

Det kan være viktig å engasjere barna hvis de skal være med på jakt, slik at de ikke bli bare statister som sitter og venter.

– Jeg hadde latt sønnen trene på bruk av lokkefløyta, så gutten hadde store forventninger til denne kvelden. Forteller Emilie til Jegeravisen.

De hadde på grunn av størrelsen på jaktlaget, valgt å plassere seg i et tårn. Her kunne ungene bevege seg litt uten å bli sett. Veggene i tårnet og bekken som lå ved siden, demper for den lille viskingen som det ofte blir sammen med barn.

På plass i tårnet er det en rask gjennomgang av reglene. Det er viktig å gi barna arbeidsoppgaver, slik at de føler de er en del av jakten.

 – Det er store øyne på sønnen når han blir fortalt om hva som skal skje, og hvordan han skal lokke på bukken, , forteller Emilie

Christian er fem år og generelt uenig med mamma, men i kveld er de enige.

Christian gjør som avtalt. Etter ti minutter kommer en liten bukk løpende ut på marka. De ser på hverandre og smiler, og venter på det rette øyeblikket.

– Pjokken holder seg helt rolig, og følger med på både bukk og instruks fra samboer mens jeg står og sikter, forteller Emilie

Bukken står litt skeivt, så hun får ikke skutt.

– Lokk to ganger til visker jeg til han, og der faller bukken, forteller Emilie

De smiler fra øre til øre alle sammen. Glimrende jobb utført av en liten gutt.

– Det var også glimrende soving fra minstemann Liam sin side selvfølgelig, forteller en lykkelig mamma til jegeravisen.

Nå var det bare å ta opp Liam, alle må ha mat når de er på jakt, også de minste. Amming i jakttårn har de prøvd tidligere, og er helt uproblematisk og en del av jakta for denne familien.  

Bukkejakten med hele familien har gått over all forventning.

Emilie mener det er viktig at ungene er med fra starten av, og at det også skal være frivillig når de begynner å bli eldre.

– Enn så lenge er min sønn like jaktidiot som oss, og vi ser frem til mange jaktopplevelser sammen fremover, avslutter Emilie til Jegeravisen.