Representanter for EUs medlemsland ga tirsdag grønt lys til å endre ulvens status i unionens regelverk, og tok dermed et nytt skritt mot å redusere artens strenge vern.
Endringen innebærer at ulven flyttes fra status som «strengt beskyttet» til «beskyttet» i EUs naturregelverk, i tråd med den reviderte Bernkonvensjonen.
Forslaget innebærer en målrettet justering av habitatdirektivet og skal gi medlemslandene større handlingsrom i forvaltningen av ulvebestander. Målet er å legge til rette for bedre sameksistens mellom mennesker og rovdyr, samtidig som det tas hensyn til sosioøkonomiske konsekvenser – særlig for landbruk og beitenæringer.
Rådets vedtatte posisjon er i samsvar med EU-kommisjonens opprinnelige forslag. Europaparlamentet ventes å vedta sin posisjon i mai 2025. Dersom institusjonene blir enige, vil det reviderte direktivet bli endelig vedtatt, og medlemslandene får da 18 måneder på seg til å gjennomføre endringene i nasjonal lovgivning. Strengere nasjonale tiltak vil fortsatt være tillatt.
Bakgrunnen for endringen er en betydelig vekst i den europeiske ulvebestanden, som har nesten doblet seg på litt over ti år – fra 11 193 individer i 2012 til over 20 300 i 2023. Dette har ført til flere konflikter mellom mennesker og rovdyr, og flere land har meldt om utfordringer knyttet til den strenge vernestatusen i dagens regelverk (vedlegg IV i habitatdirektivet).
Laurens Hoedemaker, president i den europeiske jegerorganisasjonen FACE, ønsket utviklingen velkommen.
– Denne tilnærmingen gir en mer fleksibel og pragmatisk forvaltning av ulv i Europa. Medlemslandene får bedre mulighet til å håndtere lokale utfordringer, og vi unngår samtidig mange av de tunge byråkratiske og juridiske konfliktene som følger av dagens regelverk, uttalte Hoedemaker.
Endringen vil innebære at ulven i framtiden blir oppført i vedlegg V, som åpner for mer lokal tilpasning i forvaltningen, samtidig som bevaringshensyn fortsatt ivaretas.
HER leser du mer om dette.
