Japanske myndigheter skal kartlegge landets bjørnebestander mer systematisk. Over 800 viltkameraer settes nå ut i fjellområdene nord i landet, der samtlige fem registrerte dødsangrep siden april har skjedd.
Japan har startet en omfattende kartlegging av bjørnebestandene etter flere år med økende konflikter mellom bjørn og mennesker.
I første omgang skal over 800 kameraer plasseres ut i Tohoku-regionen nordøst på hovedøya Honshu. Undersøkelsen skal konsentreres om seks større bestander av asiatisk svartbjørn, før prosjektet etter planen utvides til resten av landet i løpet av de kommende fire årene.
Det opplyser Yu Takahashi i det japanske miljødepartementet til nyhetsbyrået AFP.
Myndighetene ønsker å finne ut hvor mange bjørner som finnes i de forskjellige områdene, hvordan bestandene er fordelt, og hvordan dyrene beveger seg mellom leveområdene.
Lokkes opp på bakbeina
Ved kameraene plasseres beholdere med honning blandet med vin. Åtet monteres omtrent i hodehøyde for et menneske.
Når bjørnen reiser seg på bakbeina for å undersøke lukten, får kameraet et tydelig bilde av brystet. Asiatiske svartbjørner har vanligvis en lys, halvmåneformet tegning på brystet. Mønsteret varierer mellom individene og kan derfor brukes til å skille bjørnene fra hverandre.
Metoden kan gi forskerne bedre oversikt over hvor mange forskjellige dyr som besøker hvert område, uten at bjørnene må fanges eller merkes.
Tidligere har lokale myndigheter gjennomført egne tellinger på ulike tidspunkt og med forskjellige metoder. Det nasjonale prosjektet skal ifølge miljødepartementet gi et mer enhetlig og presist kunnskapsgrunnlag.
Rekordmange dødsfall
Behovet for bedre oversikt har blitt akutt.
Minst fem mennesker er drept av bjørn i Japan siden 1. april 2026. Alle dødsfallene skjedde i Tohoku. I det foregående japanske regnskapsåret ble det registrert 13 dødsfall som følge av bjørneangrep, ifølge miljødepartementets tall gjengitt av AFP.
Den japanske miljørapporten viser at det i regnskapsåret 2025 ble registrert 50.776 observasjoner av asiatisk svartbjørn. Det er en økning på 150 prosent fra året før og det høyeste antallet siden myndighetene begynte å føre statistikk i 2009. Ifølge miljødepartementet skyldes utviklingen trolig en kombinasjon av flere bjørner, svikt i de naturlige matkildene og at dyrene oftere trekker inn mot bebygde områder.
Bjørnene observeres stadig oftere i nærheten av boliger, skoler, parker og forretningsområder. I juni brukte politi, jegere og kommunale ansatte fire dager på å fange en bjørn i byen Utsunomiya nord for Tokyo. Observasjonene førte blant annet til omfattende stenging av skoler.
Stadig færre jegere
Parallelt med at bjørnebestandene har vokst, har Japan fått færre aktive jegere.
En gjennomgang fra Reuters viser at Japan utstedte rundt 218.500 jaktlisenser i 2020. Det var under halvparten av nivået i 1975. Omtrent 60 prosent av lisensinnehaverne var over 60 år.
Mange lokalsamfunn er avhengige av frivillige eller lavt betalte jegere når skadegjørende bjørn skal spores, fanges eller avlives. Flere japanske jegere har advart om at dagens ordning ikke er bærekraftig når den aktive jegerstanden blir eldre og rekrutteringen svikter.
Reuters har også beskrevet hvordan jegerne kan få svært begrenset betaling for krevende og risikofylte oppdrag. Samtidig er privat våpeneierskap strengt regulert, og kostnadene knyttet til våpen, ammunisjon, oppbevaring og daglig kontroll av feller kan være betydelige.
Myndighetene har derfor vurdert både endringer i regelverket og tiltak for å utdanne flere personer til å håndtere bjørn.
Landsbygda tømmes for mennesker
Utviklingen knyttes blant annet til avfolkningen av den japanske landsbygda.
Når gårdsbruk legges ned og tidligere dyrket mark gror igjen, blir skillet mellom bjørnens leveområder og menneskenes bosetting mindre tydelig. Færre mennesker beveger seg også regelmessig i utmarka, noe som kan gjøre at bjørnene gradvis tar i bruk områder nærmere landsbyer og byer.
Både svartbjørnens og brunbjørnens utbredelsesområder har økt. På Hokkaido anslo miljødepartementet at bestanden av brunbjørn hadde mer enn doblet seg til om lag 11.700 dyr i løpet av de tre tiårene fram til 2020, ifølge Reuters.
Forskerne peker også på at klimaendringer kan påvirke tilgangen på nøtter, frukt, blader og andre naturlige matkilder. I år med lite mat i skogen kan bjørnene i større grad søke mot avlinger, frukthager og bebyggelse.
Skal gi mer målrettede tiltak
Kartleggingen med viltkameraer skal gi myndighetene et bedre grunnlag for å sette inn tiltak der konfliktnivået er størst.
I tillegg til tellingen i Tohoku skal svartbjørn kartlegges i naboprefekturet Niigata. På Hokkaido, der den langt større brunbjørnen lever, planlegger myndighetene i større grad å samle hårprøver for å identifisere individer gjennom genetiske analyser.
Det skal også gjennomføres undersøkelser av den lille og sårbare svartbjørnbestanden på øya Shikoku.
De første bestandsanslagene fra kameraovervåkingen kan bli lagt fram tidlig i 2027.
Kilder: Det japanske miljødepartementet, AFP via The Straits Times, Kyodo News via The Straits Times og Reuters. Opplysningene om kameraprosjektet og angrepstallene ble publisert 21. mai og 2. juli 2026. Bakgrunnstallene om jegerstanden og bestandsutviklingen er hentet fra Reuters’ reportasje publisert 3. desember 2024.
