Jegernes Interesseorganisasjon uttalte tidlig at det er bra denne hendelsen og saken blir etterforskes av politiet.
Forfatter: Georg de Besche dy / Jegernes Interesseorganisasjon
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Miljødirektoratet besluttet skadefelling av bjørn som har gjort skade på menneske. I skadefellingsvedtaket er det ikke konkretisert at det er en binne med unger, de antar at det er det. Så handlingsrommet for at det kan gjøres feil er tatt høyde for i beslutningen.
Det er å håpe at dokumentene fra etterforskningen blir offentlig kjent. Det vil ikke overraske om saken henlegges med begrunnelse <Intet straffbart forhold avdekket.
Saken bør utredes av Miljødirektoratet med en oppsummering av hva som faktisk har foregått. Det var ikke tillitsskapende av Miljødirektoratet å omskrive opptakten / foranledningen til beslutningen.
Det er to vidt forskjellige ting å gå tur med en hund og det å trene sporing aktivt med hund på levende vilt. Miljødirektoratet gjør et dårlig forsøk på å skyve ansvar over på politiet med sin uttalelse at de oppfattet politiets kunnskap til saken som fortrolig. Slike uttalelser bringer ved til bålet i en allerede opphetet polarisering om forvaltning av store rovvilt.
Her er flere spørsmål enn svar som er fremkommet og Miljødirektoratet er tjent med å offentliggjøre en sakshistorikk av hendelsesforløpet.
Det er vi jegere som møter SNO i etterkant av påskyting/felling av stort rovvilt. Da må det være tillit til at personellet en møter innehar de samme holdninger om jaktutøvelse som de de skal kontrollere.
Miljødirektoratet har i forkant av hendelsen uttalt at dette er et svært krevende oppdrag. Derfor sendte de eget personell, som etter utsagn er de best trente profesjonelle jegere med spesialkompetanse på skadefelling av bjørn. Personellet disponerer også spesialtrente hunder for slikt oppdrag.
Så langt kan det slås fast at Miljødirektoratet ved SNO ikke har lykkes i oppdraget. Men det behøver ikke være så grovt at noen kan holdes strafferettslig ansvarlig.
Flere sider av denne «skadefellingen» bør følges opp med utfyllende opplysninger.
- Hvilke hjelpemidler var i bruk da hund fikk los på antatt skadetvoldene individ?
- Det var antatt at skadevolder var binne med unger. Hvorfor skytes da en liten, men voksent individ før man vet om det er unger med i losen?
- Er det greit å skyte en voksen binne fra ungene, for i ettertid å fatte en beslutning om uttak av også ungene?
- Hva ble gjort for å skaffe seg informasjon om antall unger til binna som man antok var tatt ut i losen?
- Hvorfor valgte Miljødirektoratet/SNO å ikke ha bistand fra lokalt skadefellingslag?
- Hvor mye ble skattebetalerne belastet for denne feilskytingen?
- Hvorfor valgte Miljødirektoratet å ikke forlenge skadefellingstillatelsen etter utløpt tid? Begrunnelsen var; «Når mennesker påføres skade av rovdyr med stort skadepotensial, må dette vektlegges. Har det endret seg?
- Er det kanskje på tide at Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet legger til en gruppe for å kunne etterforske hendelser som skjer i SNO når de er involvert i skadefelling på oppdrag av for eksempel Miljødirektoratet?
Det er påfallende at kommunikasjonen ut fra Miljødirektoratet ikke har riktig sannhetsgehalt. Når offentlig interesse er stor, som i denne saken, da burde rett informasjon vært gitt ut fortløpende.
Miljødirektoratet bør fremlegge dette snarest mulig når hendelsen er ferdig etterforsket av politiet. Det har med tillit til Miljødirektoratet og SNO som skulle utøve fellingen på oppdrag av Miljødirektoratet.
Jegernes Interesseorganisasjon inviterer til en debatt om åpenhet i kommunikasjon om rollen til Miljødirektoratet/SNO som «bukken og havresekken».
Når Politiet handler litt på kanten, kommer et særskilt etterforskningsorgan og undersøker forholdet.
Når SNO gjør som i dette tilfelle – skyter et fredet stort rovdyr uten skadefellingstillatelse, forsøker Miljødirektoratet å dysse ned / bagatellisere saken.
Dette vil i fremtiden svekke Miljødirektoratet som vedtakende myndighet og SNO som utøvende aktør ovenfor jegerstanden i Norge. Det er jegere som i svært stor grad tar seg av forvaltningen av vilt i Norge – som er vedtatt av Stortinget. Dette vil svekke tilliten mellom jegerstanden og spesielt SNO som kan kontrollere jegere i felt når det utøves jakt.
