For mange er rypetaksering en helt naturlig del av forvaltningen, det er etter taksering at man bestemmer seg for hvor stor del av årets bestand som skal beskattes.
Rypekyllinger har et normalt frafall de første månedene, dette selv uten at de blir jaktet på. Det kan være dårlige resultater på grunn av vær, tilgang på mat, predasjon osv. Skal man kunne høste av det årlige overskuddet, er man nødt til å ha kunnskap om den årlige klekkingen, og hvor mange kyllinger det faktisk finnes i de enkelte kull.
For å få til dette, må man ut i terrenget før jakten starter. Da gjennomfører man det man kaller taksering, der man med hjelp av fuglehunder søker igjennom faste linjer av terrenget. Her stilles det krav til både hunder og førere.
Du kan lese mer om rypetaksering på Hønsefuglportalen.
Vi har hørt det fra flere og lest det i mange kommentarfelt på sosiale media, tidlig rypetaksering er med å gjøre sårbare kyllinger enda mer sårbare.
Flere har tatt til orde for at takseringen bør starte nærmere jaktstart, andre mener at det burde vært avskaffet fullstendig.
Knut Berger i Namdal Bruk, forteller til Jegeravisen, at de ikke driver med taksering av rype. Årsaken til dette forteller Berger, er at de vil la rypa være i fred frem til jaktstart.
På spørsmål om hvordan de da kan justere de årlige kvotene i forhold til klekking og overlevelse, sier Berger, at de i de siste 10 årene har hatt en fast baglimit på 3 ryper.
Jegeravisen utfordret også Jo Inge Breisjøberget i denne saken. Breisjøberget, som til daglig er Fagsjef Jakt og Fiske i Statskog, har en doktorgrad i rypeforvaltning.
-Dette er et tema som jeg har hørt noen ganger. Derimot er det vanskelig å svare konkret ja eller nei på dette spørsmålet.
Breisjøberget forteller videre at, ja det kan være noe i denne kritikken. Alle forstyrrelser er i utgangspunktet negativt for rypene. De vil jo helst ikke ta til vingene mer enn nødvendig. Ei heller skilles fra mor og slektninger. Langt mindre bli eksponert for predatorer som kan sitte på en stein et sted og speide etter dem. Noen kan jo bli spist av en hund på taksering også.
På den andre siden, så blir dette en engangshendelse. Linjene blir kun gått en gang, forteller Breisjøberget. Ingen hundeeier vil at hunden sin skal ta ryper heller. De kobler fort hundene, og trekker unna hvis det er små kyllinger på grunn av omlagte kull. Og rypene, de er jo vant til dette. De er vant til å bli støkket av predatorer og ikke minst rein, sau eller mennesker på tur. Hvis alt dette bare skulle vært negativt så hadde det nok vært dårlig stilt med rypene våre, forteller Breisjøberget.
Konklusjonen må være at hvis man ønsker å høste av årets overskudd, må man også bruke ressurser til å finne statusen i de enkelte områder. Alternativet er å gjøre som Namdal Bruk, som alltid kjører med samme årlige uttak.