
Inntektene til Viltfondet økte kraftig i 2025, samtidig som færre jegere betalte jegeravgift. Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser også rekordhøy hjortefelling, liten økning i elgfellingen og usikkerhet rundt framtidige inntekter til fondet.
Viltfondet hadde samlede inntekter på 99,1 millioner kroner i 2025. Det kommer fram i Landbruksdirektoratets årsrapport for Viltfondet, den første etter at direktoratet overtok forvaltningen fra Miljødirektoratet 1. januar 2025.
Fondet finansieres i hovedsak av jegeravgiften. I tillegg kommer fellingsavgift for villrein, renter og enkelte fallviltinntekter.
Ved utgangen av jaktåret 2024/2025 sto 550 846 personer oppført i Jegerregisteret. Av disse var 16,6 prosent kvinner. Samtidig var det 171 648 jegere som betalte jegeravgiften i jaktåret 2024/2025. Det er en nedgang på rundt 6,4 prosent fra året før.
Inntektene fra jegeravgiften økte
Selv om færre betalte jegeravgift, økte innbetalingene fra jegeravgiften til 96,8 millioner kroner i 2025. Året før var tilsvarende inntekt 83,6 millioner kroner.
Landbruksdirektoratet peker på at innbetalingene kan variere fra år til år, blant annet på grunn av endringer i småviltbestandene og prisjusteringer. Siste prisøkning kom i 2025.
Samtidig viser rapporten en tydelig utfordring: Antallet jegere som betaler jegeravgift har hatt en negativ trend de siste seks årene. Fra jaktåret 2018/2019 til 2024/2025 er nedgangen anslått til rundt 15 prosent.
Direktoratet forventer en betydelig økning igjen for jaktåret 2025/2026, men understreker at det er usikkerhet rundt inntektsnivået framover.
Rekordhøy hjortefelling
På jaktstatistikken peker særlig hjorten seg ut. I jaktåret 2024/2025 ble det felt 54 216 hjort. Ifølge rapporten er dette rekordhøyt.
Til sammenligning ble det felt 26 384 elg. Elgfellingen hadde en liten økning, mens hjortefellingen fortsetter å ligge høyt.
Rapporten viser også at det ble skutt 377 villsvin i jaktåret 2024/2025. For rype var det en tydelig økning. Antall felte ryper gikk opp med 18 prosent fra året før, til totalt 141 200 felte ryper.
For rådyr er bildet mer uklart. Landbruksdirektoratet skriver at rapporteringen til Hjorteviltregisteret har vært for mangelfull til at det kan presenteres pålitelige nasjonale fellingstall for jaktåret 2024/2025.
33,9 millioner til viltformål
Viltfondet brukes til tiltak som skal fremme viltforvaltningen. I 2025 ble det utbetalt 33,9 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen til viltformål.
Totalt ble det fremmet 683 søknader om tilskudd. Av dette gikk 101 søknader til Landbruksdirektoratet, 54 til Miljødirektoratet og resten til statsforvaltere og fylkeskommuner.
I tillegg ble det utbetalt 24,1 millioner kroner til faglige oppdrag og prosjekter. Dette omfatter blant annet nasjonale databaser, forskningsprosjekter og overvåkingsprogrammer for hjortevilt, vilt, hønsefugl, gjess og sjøfugl.
Videre ble 14,2 millioner kroner brukt til drift knyttet til viltforvaltning, villreinnemnder, betalingstjenesten for jegeravgiften og Jegerregisteret.
Kvinner utgjør en økende andel av Jegerregisteret
Andelen kvinner i Jegerregisteret fortsetter å øke, men bildet er mer sammensatt når man ser på aktivitet.
Kvinner utgjorde 16,6 prosent av alle registrerte jegere ved utgangen av jaktåret 2024/2025. Blant dem som betalte jegeravgiften, var kvinneandelen 9,9 prosent.
Denne andelen har ifølge rapporten ligget stabilt siden jaktsesongen 2022/2023.
Blant dem som besto jegerprøven i jaktåret 2024/2025 var 25,5 prosent kvinner. Det er lavere enn nivået i 2018/2019, da kvinneandelen blant nye jegere var 29,9 prosent.
Nøkkeltall fra jaktåret 2024/2025
| Område | Tall |
|---|---|
| Personer i Jegerregisteret | 550 846 |
| Personer som betalte jegeravgift | 171 648 |
| Personer som besto jegerprøven | 10 798 |
| Felte hjort | 54 216 |
| Felte elg | 26 384 |
| Felte villsvin | 377 |
| Felte ryper | 141 200 |
Oppsummert
Årsrapporten viser et Viltfond med solide inntekter i 2025, men også en utvikling som bør følges nøye.
Færre jegere betaler jegeravgift, samtidig som fondet er avhengig av nettopp denne avgiften for å finansiere store deler av den nasjonale viltforvaltningen.
Tallene for hjort, elg, rype og villsvin viser samtidig hvor viktig presis rapportering og langsiktig bestandsovervåking er for norsk jaktforvaltning.
Kilde: Landbruksdirektoratet, Årsrapport Viltfondet 2025.


















