For noen tiår siden kunne finske jegere felle opptil én million harer i året. I fjor var fangsten nede i rundt 50.000 dyr. Både endringer i harebestanden og nye jaktvaner trekkes fram som forklaringer på den kraftige nedgangen.
Haren har lange tradisjoner som jaktvilt i Finland, men dagens fangst er bare en brøkdel av nivået fra tidligere tiår. Det går fram av en pressemelding fra Finlands Jegerforbund
Ifølge Finlands Jegerforbund viser registreringer av spor i snø at harebestanden på landsbasis har hatt en svakt nedadgående utvikling. Samtidig kan bestanden variere betydelig både geografisk og fra år til år.
Forekomsten av rovdyr og sykdommer er blant faktorene som påvirker bestanden. Også værforholdene under vintertellingene kan påvirke resultatene og gjøre det vanskeligere å sammenligne enkelte år direkte.
I skogområdene er haren fortsatt vanlig, mens forekomsten enkelte steder sør i Finland er mer spredt.
Snøfattige vintre kan skape problemer
Haren (Lepus timidus) skifter til hvit pels om vinteren. Når bakken forblir bar, kan den hvite vinterdrakten gjøre dyret mer synlig i terrenget.
Samtidig har sørharen (Lepus europaeus) blitt vanligere i Finland og gradvis utvidet utbredelsen nordover.
I fjor ble det felt rundt 47.000 sørharer, bare noen tusen færre enn de omkring 50.000 harene som ble felt.
Til sammenligning ble det samme år felt 131.000 mårhunder. Mårhunden regnes som en skadelig fremmed art i Finland, og fangsten var dermed større enn fangsten av hare og sørhare til sammen.
Stadig færre jakter med finsk støver
Den kraftige nedgangen i harefangsten skyldes ikke bare utviklingen i bestanden. Også jakttradisjonene har endret seg.
Jakt med drivende hund har historisk stått sterkt i Finland. Den finske støveren har vært særlig nært knyttet til harejakten og var tidligere landets mest registrerte hunderase.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det registrert mer enn 4.000 finske støvere årlig. I fjor var antallet redusert til 631.
Ifølge Jegerforbundet har økningen i antall ulver gjort jakt med drivende hund vanskeligere i flere områder. En finsk støver kan arbeide over store områder og langt unna hundeføreren mens den søker etter og driver hare. Det kan gjøre denne jaktformen krevende i områder der det finnes ulv.
Også endringer i hvilke hunderaser jegerne velger, spiller inn. Særlig i Sør- og Sørvest-Finland har mindre drivende hunder som drever og ulike bassetraser blitt mer populære.
Disse hundene kan også brukes under jakt på mindre hjortevilt. Noen brukes fortsatt på hare og sørhare, mens andre hovedsakelig benyttes til jakt på hjortedyr.
Sørharen jaktes på flere måter
Sørharen har en annen atferd enn haren, noe som også påvirker jaktformen. Under jakt med drivende hund har sørharen en sterkere tendens til å trekke ut på veier og bevege seg over lengre avstander.
Det er også mulig å jakte sørhare uten hund. Jegerne kan blant annet oppsøke skjermede grøfter og vegetasjon langs jordbruksområder der dyrene gjerne oppholder seg.
Om vinteren trekker sørharen oftere enn haren inn mot bebyggelse og tettsteder på jakt etter mat.
I flere finske jaktforeninger har organiserte jakter på sørhare derfor blitt en tradisjon. Jegerne kan danne en drivende kjede som får harene til å bevege seg mot posterte jegere.
Med grunneiernes tillatelse kan jakten også omfatte sørharer som holder til rundt boliger og gjør skade på hager og beplantning.
Fortsatt en del av jakttradisjonen
Selv om harefangsten har falt kraftig sammenlignet med tidligere tiår, har både hare og sørhare fortsatt en plass i finsk jakt- og matkultur.
Begge artene har et karakteristisk viltkjøtt som tradisjonelt blant annet brukes i gryteretter.
