De skal sjekke hva jerven spiser

De er klare for mye gåing i fjellet: Feltmannskaper fra NINA, SNO og beitebrukere skal følge tre merkede jerver i Nord-Gudbrandsdalen i sommer. Fra venstre: Jenny Mattisson (NINA), Karl Ove Tvete (NINA), Ingvild Brandli (beitebruker), Atle Berget (SNO), Ole-Gunnar Støen (NINA) og Kari Hånsnar (Skjåk kommune). Foto: Øyvind Angard (SNO).

I sommer skal feltmannskaper følge tre jerver som er merket med GPS-halsbånd i Nord-Gudbrandsdalen. De skal kontrollere alle punkter der de mistenker at det ligger et byttedyr. Målet er å finne ut hvor mye sau jervene dreper.

En intensiv overvåking av jerv startet tirsdag 16. juni i kommunene Lesja og Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. I løpet av beitesesongen skal feltpersonell følge tre GPS-merkede jerver: to hannjerver og ei jervetispe. Jervene følges intensivt i minimum seks uker i sommer. Periodene spres utover hele beitesesongen, fra midten av juni til september.

Arbeidet gjøres i forbindelse med prosjektet Jerv som predator på småfe i Nord-Gudbrandsdalen, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Følger tre jerver

– Vi skal kontrollere alle punkter der vi mistenker at det ligger et byttedyr eller åtsel. Målet er å tallfeste hvor mange sau jervene dreper og finne ut hva som forklarer variasjon mellom individer, sier John Odden, prosjektleder hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og de fem kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre i Innlandet fylke.

Rykker raskt ut

GPS-senderne på halsbåndet til jervene er programmert til å ta et punkt hvert 20ende minutt i intensivperiodene på tre uker eller mer. Byttedyr finnes ved at forskerne besøker alle steder der jervene har oppholdt seg i minst tjue minutter eller der de har besøkt samme sted to ganger. Disse posisjonene, såkalte kluster, kontrolleres i felt så raskt som mulig. Det gjøres til fots.

– Dette er svært krevende arbeid da dette er områder uten vei, og jerven beveger seg raskt over store områder. I tillegg deler jerven raskt opp byttedyrene og gjemmer i ulike matgjømmer på fjellet, forklarer Odden.

Godt lokalt samarbeid

Feltarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med lokale beitebrukere og Statens naturoppsyn (SNO). I tillegg til oppfølging av GPS-merkede jerver innbefatter prosjektet også forskning på sau og beitebruk.

Forskere fra NIBIO er i gang med å se på historisk utvikling i beitnæringen, og en kartlegging av lokal erfaring med tapsreduserende tiltak. I tillegg har vi ekstra fokus på ti sauebesetninger i området for å få bedre innsikt i hvilke faktorer som påvirker både tap og produksjon. Prosjektet kartlegger også områdebruken til sau med sporingsenheter i de ti besetningene.

– Før fjellsending har vi gjort hold- og jurvurdering av søyer, sjekka parasittstatus hos lam og bøndene har sørget for å veie alle lam. Målet er ikke å kontrollere, men å dokumentere sauedrifta og all kunnskap og erfaring som beitebrukerne har, sier Inger Hansen, forsker NIBIO.

Ministerbesøk

9. juni i år besøkte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen en av de ti fokusbesetningene som inngår i prosjektet. Ministrene fikk en innføring i prosjektet, og fikk høre om beitebrukernes erfaringer med sauedrift i områder med jerv.

Relevant

- Advertisement -

Siste artikkler