Leveområdene til villreinen stykkes opp av veier, stier, hytter og andre hindre. Økt ferdsel fra mennesker gjør at dyrene slutter å bruke gamle trekkruter.
Rondane villreinområde er i dag så oppdelt at det framstår som fire adskilte delbestander. Det viser data fra GPS-merkete villrein som forskerne har kombinert med informasjon om trafikk og ferdsel i området.
Noen steder har villreinen helt sluttet å bruke de tradisjonelle trekkrutene sine. Situasjonen i Rondane er et lokalt eksempel, men det illustrerer også oppstykkingen av fjellet i Sør-Norge i mange isolerte villreinområder.
Mister tilgang til viktige beiteområder
Villreinens muligheter til å vandre mellom vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder kan være avgjørende for at dyrene får utnyttet resursene best mulig. Men frykten for mennesker gjør at villreinen unngår områder der det er sannsynlig å møte oss.
Derfor kan mye ferdsel skape en sterkere barriere enn selve den fysiske hindringen. Det fører igjen til at villreinen mister tilgangen til viktige leveområder.
Mellom de nordlige og sørlige delene av Rondane har villreinens trekk i praksis opphørt. Mengde trafikk påvirker om villreinen krysser en vei eller sti. Reinen krysser oftest når det er få folk i nærheten, og helst i dagslys og mot vinden.
Blir værende i samme område
Flere steder har forskerne lenge sett at reinen krysser barrierene stadig sjeldnere. Dette kan føre til at flokkene blir værende på samme side av barrierene gjennom hele sesonger, og gjerne gjennom hele året.
– Da får de sannsynligvis dårligere tilgang til viktige beiteområder. Over tid kan det påvirke både dyrenes kondisjon, og hvor mange kalver som vokser opp, forteller seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Når villreinen beveger seg mindre mellom ulike deler av leveområdet, får det også andre konsekvenser. Færre dyr formerer seg med dyr fra andre delbestander. Det kan redusere utvekslingen av gener. På sikt kan det føre til innavl, og at reinen får det vanskeligere med å tilpasse seg miljøendringer.
Varsko for forvaltningen
– At vi ser negative utviklingstrekk i villreinens kondisjon og antall kalver som vokser opp, bør være et varsko for forvaltningen. Det er vanskelig å påvise årsakssammenhenger, men oppstykking av leveområdene vil helt klart virke negativt, sier Bremset Hansen.
I Rondane har myndighetene en plan om å få viktige trekkpassasjer til å fungere igjen og redusere forstyrrelsene fra menneskelig aktivitet. Det er i tråd med forskernes funn, men enkeltstående tiltak er neppe nok til å snu negative trender.
Trenger større tiltak som virker sammen
– Hvis det skal hjelpe villreinen, må flere tiltak virke sammen. Evalueringer av tidligere tiltak viser at effekten blir begrenset dersom vi bare gjør små endringer enkelte steder, sier Bremset Hansen.
Et eksempel er Grimsdalsvegen i Rondane. Den ble forsøkt stengt på natta for å gjøre det lettere for reinen å krysse, men tiltaket var kortvarig og hadde liten effekt. Tilfeldigheter som vindretning kan ha vært avgjørende.
– Dette understreker at forvalterne må tenke langsiktig og sette inn målrettede tiltak. Det kan ta mange år før vi kan måle om tiltakene faktisk virker, sier Bremset Hansen.
