En svensk jeger ble i mai dømt etter å ha skutt en ulv som kan ha vært rundt 200 meter fra jakthunden. Nå foreslår svenske myndigheter å endre reglene slik at jegere kan gripe inn tidligere ved fare for rovviltangrep.
Hvor nær må en ulv være en jakthund før det er lovlig å skyte? Og må jegeren vente til et angrep er i ferd med å skje?
Dette er blant spørsmålene svenske myndigheter ønsker å avklare gjennom en omfattende gjennomgang av regelverket for beskyttelse av hunder og andre husdyr mot rovvilt.
Den 11. november mottok den svenske regjeringen utredningen Ökat skydd för hundar och andra tamdjur vid rovdjursangrepp. Her foreslås flere endringer som kan få direkte betydning for jegere som bruker hund i områder med ulv, bjørn, jerv og gaupe.
Det mest sentrale forslaget er å senke terskelen for når et rovdyr kan felles. Samtidig ønsker utredningen å utvide retten til å gripe inn, slik at den ikke lenger er forbeholdt dyreeieren eller personer med ansvar for dyret.
Skjøt ulv under jakt – ble dømt
En rettssak fra Halmstad illustrerer hvor vanskelig det kan være å avgjøre når en jeger har lov til å skyte et rovdyr for å beskytte en jakthund. Saken er omtalt i den svenske utredningen og gjelder en jeger som skjøt én av tre ulver under villsvinjakt med hund.
Ifølge utredningen kan ulvene ha befunnet seg omtrent 200 meter fra jakthunden da skuddet ble avfyrt. Jegeren hadde heller ikke hunden i synsfeltet. Halmstads tingsrätt behandlet saken 5. mai 2026.
Retten fant ikke at det var tilstrekkelig godtgjort at et angrep på hunden var umiddelbart forestående. Jegeren ble derfor dømt for brudd på jaktlovgivningen. Utredningen opplyser at dommen var anket.
Saken viser hvordan vurderingen av avstand, rovdyrets atferd og faren for et angrep kan få avgjørende betydning for om en felling anses som lovlig.
Minister: Reglene er uklare
Sveriges landsbygdsminister Peter Kullgren mener dagens regelverk skaper usikkerhet blant jegere og dyreeiere.
– I dag opplever mange jegere og dyreeiere at reglene for å beskytte husdyr mot rovviltangrep er kompliserte og uklare. Usikkerheten om når man har lov til å gripe inn, kan i verste fall få alvorlige konsekvenser. Derfor er det positivt at utredningen nå er ferdig, sier Kullgren i en pressemelding fra den svenske regjeringen.
Vil senke terskelen for å skyte rovvilt
Etter dagens svenske regler kan en eier eller den som passer et husdyr, under bestemte forutsetninger felle ulv, bjørn, jerv eller gaupe for å beskytte dyret. Dette gjelder blant annet dersom rovdyret angriper og skader et husdyr, eller dersom det er åpenbart at et angrep er umiddelbart forestående.
Utredningen foreslår å endre denne terskelen.
I stedet for at angrepet må være umiddelbart forestående, skal det være tilstrekkelig at det foreligger en overhengende fare for angrep. Forskjellen kan bli viktig for jegere som bruker løshund.
Etter forslaget skal det være mulig å vurdere faren på et tidligere tidspunkt, før rovdyret har kommet helt innpå hunden. Det betyr likevel ikke at enhver observasjon av ulv eller andre store rovdyr gir rett til å skyte.
Det må fortsatt foreligge konkrete omstendigheter som tilsier at dyret står i fare for å bli angrepet.
Ulvens atferd kan bli avgjørende
I utredningen beskrives blant annet en situasjon der en ulv får ferten av en jakthund på avstand.
Dersom ulvens bevegelser eller andre forhold tyder på at den er i ferd med å forberede et angrep, kan det etter forslaget være adgang til å felle ulven selv om avstanden til hunden fortsatt er betydelig. Utredningen legger dermed opp til at rovdyrets atferd skal vurderes sammen med andre forhold i situasjonen.
En ulv som viser tegn til å nærme seg en hund for å angripe, kan vurderes annerledes enn en ulv som bare oppholder seg i det samme området. Det foreslås ingen bestemt avstandsgrense som automatisk gir rett til felling.
Vurderingen skal fortsatt bygge på den konkrete faren for angrep.
Andre i jaktlaget kan få rett til å gripe inn
En annen viktig endring gjelder hvem som skal ha lov til å beskytte et truet husdyr eller en jakthund. I dag er retten til å felle rovvilt i slike situasjoner begrenset til dyrets eier, den som passer dyret, eller personer som handler på deres vegne.
Utredningen foreslår at denne begrensningen fjernes. Dermed skal enhver person kunne gripe inn for å beskytte et husdyr, forutsatt at de øvrige lovbestemte vilkårene er oppfylt.
For jegere kan dette ha praktisk betydning under jakt med hund.
Dersom en annen person i jaktlaget oppdager at en jakthund er truet av rovvilt, skal vedkommende etter forslaget kunne gripe inn uten å være avhengig av et særskilt oppdrag fra hundeeieren.
Det er imidlertid ikke snakk om en generell adgang til å felle fredet rovvilt. Faren for angrep og de øvrige vilkårene må fortsatt være til stede.
Skremming skal fortsatt vurderes
Selv om utredningen foreslår å senke terskelen for når et rovdyr kan felles, skal skremming eller andre egnede tiltak fortsatt være første alternativ.
Utredningen presiserer samtidig at det ikke alltid vil være nødvendig å gjennomføre et skremmeforsøk. Det kan blant annet gjelde situasjoner der angrepsfaren utvikler seg så raskt at det ikke er tid til å forsøke å skremme bort rovdyret.
Et rovdyr skal fortsatt bare kunne felles når angrepet ikke kan avverges på en annen egnet måte.
36 hunder angrepet av store rovdyr
I 2025 ble totalt 433 sauer, fem storfe, 20 geiter, tre hester, to alpakkaer og 36 hunder angrepet av store rovdyr i Sverige, ifølge tall fra SLU Viltskadecenter gjengitt i den svenske utredningen.
Tallene omfatter dyr som ble skadet eller drept, og inkluderer ikke rein.
Sau var klart hardest rammet blant de registrerte husdyrene. Også hunder ble utsatt for angrep, noe som gjør spørsmålet om beskyttelse mot rovvilt særlig relevant for jegere som bruker hund under jakt.
Vil også endre reglene etter tidligere angrep
Utredningen foreslår dessuten endringer i bestemmelsene som gjelder når et rovdyr allerede har angrepet og skadet eller drept husdyr.
Etter dagens regler stilles det krav om at fellingen må skje i umiddelbar tilknytning til det tidligere angrepet. Dette kravet foreslås endret. Dersom det er rimelig grunn til å frykte et nytt angrep, skal et rovdyr kunne felles i tilknytning til den tidligere hendelsen, uten at det nødvendigvis må skje umiddelbart etterpå.
Det skal fortsatt være en sammenheng mellom det tidligere angrepet og behovet for å forhindre nye angrep.
Flere områder kan omfattes
Endringene gjelder også hvilke områder der rovvilt kan felles for å beskytte husdyr. I dag finnes særskilte bestemmelser for rovdyr som befinner seg innenfor inngjerdede områder der husdyr holdes.
Utredningen foreslår at denne adgangen utvides til andre områder som brukes til husdyrhold. Dette kan omfatte arealer som er avgrenset av naturlige hindringer, som grøfter og vassdrag, eller ved hjelp av virtuelle elektriske gjerder.
Utredningen foreslår også at reglene som utgangspunkt skal kunne brukes i nasjonalparker, så lenge dette ikke er i strid med bestemmelsene som gjelder for den aktuelle nasjonalparken.
Kan føre til at flere rovdyr blir felt
Utredningen legger til grunn at de foreslåtte endringene kan føre til at noe flere rovdyr blir felt for å beskytte husdyr. Samtidig vurderes det at endringene ikke vil vanskeliggjøre opprettholdelsen av gunstig bevaringsstatus for de aktuelle artene.
Utredningen viser til at svenske forvaltningsmyndigheter kan ta hensyn til slike fellinger når de vurderer lisensjakt og andre former for skadefelling. Målet er å gi husdyr- og hundeeiere bedre muligheter til å beskytte dyrene sine, samtidig som hensynet til rovviltbestandene ivaretas.
Nye regler kan komme i juli 2027
Forslaget er foreløpig ikke vedtatt. Utredningen anbefaler at endringene i den svenske jaktforskriften trer i kraft 1. juli 2027.
Før det kan skje, må forslagene behandles videre av svenske myndigheter. For jegere som bruker hund i områder med store rovdyr, vil de foreslåtte endringene kunne gi et større handlingsrom dersom en truende situasjon oppstår.
Samtidig er det fortsatt klare begrensninger: Rovdyr skal ikke kunne felles bare fordi de observeres i et jaktområde. Det må foreligge en konkret fare for angrep, og andre egnede tiltak skal vurderes før felling.
