Steffen hadde jaktet i flere år uten å lykkes med å felle sin første tiur. Men på en iskald vinterdag, med snøen tett rundt seg, fikk han endelig mulighet på denne fantastiske fuglen.
Tidlig start i kulda
Dagen begynte tidlig for Steffen. Klokka fem på morgenen var han oppe og klar, til tross for at gradestokken viste hele -15 grader. Kulda stoppet ikke den erfarne jegeren. Med rullestolen som sitt faste jaktredskap, satte han seg på en av sine faste postplasser og startet lokkingen etter elg.
– Det skjedde ingenting, og timene tikket sakte avgårde. Men jeg ga ikke opp, forteller Steffen.
Etter hvert trillet han videre langs grusveien for å prøve lykken på en ny plass.
Uventet besøk på post
Da han speidet utover terrenget, fikk han plutselig øye på en tiur i en tretopp. Tiuren, som han hadde observert i området i flere år, satt der majestetisk. Steffen løftet sin GPO Rangeguide 2800-kikkert og målte avstanden til 279 meter.
– Jeg listet meg så stille jeg kunne mot fuglen. Snøen hadde blitt dypere, og det var tungt å bevege seg med rullestolen, men jeg ga meg ikke, forteller han.
Plutselig fløy tiuren, men den satte seg igjen, bare 75 meter unna. Dette var øyeblikket Steffen hadde ventet på.
Et velplassert skudd
Steffen rigget seg til med sin trofaste Browning Bar i kaliber .308, lastet med Norma Oryx 11,7g. Med rolige bevegelser tok han ladegrep og kneppet av sikringen. Etter å ha pustet rolig ut, siktet han nøye og plasserte skuddet perfekt. Tiuren falt rett i bakken.
Men utfordringen var ikke over.
– Jeg jaktet alene denne dagen, og selv om jeg kunne ringt etter hjelp, ville jeg klare dette selv, sier Steffen.
Med tauet han hadde med seg i rullestolen, klarte han å få fisket tak i fuglen og fikk dradd den med seg ut på veien.
En uforglemmelig opplevelse
Da han endelig fikk tiuren opp i fanget, kom følelsene til overflaten.
– Gledestårene trillet, og jubelen min må ha runget gjennom hele dalen. Dette var en fugl jeg har sett i tre år, og endelig var den min, sier han.
Den første han ringte, var bestefaren.
– Bestefar sa: «Du har arvet oldefars syn i skogen. Du finner alltid dyr, uansett hva du jakter på.» Det gjorde meg stolt, sier Steffen.
En utfordrende hjemtur
Det gjensto én siste utfordring: å få både fugl og utstyr tilbake til bilen, 800 meter unna. Med tiuren i et tau hengende bak rullestolen, og resten på fanget, bet Steffen tennene sammen og jobbet seg gjennom snøen.
– Jeg var sliten, men lykkelig. Dette var uten tvil min mest spesielle jaktdag. Å felle min første tiur – og fra rullestol – er en opplevelse jeg aldri vil glemme, avslutter Steffen.
En historie om vilje og lidenskap
Steffens historie er et bevis på hva som er mulig med lidenskap, tålmodighet og viljestyrke. For ham handler jakt ikke bare om fangsten, men om opplevelsene, naturen og arven etter familiens lange tradisjon som jegere.
