At hjorten trekker er ikke så uvanlig, men når flere hundrede hjort passerer viltkameraet ditt på en kort periode, så har du kanskje fått en litt uvanlig film?
Joar Bergersen fra Farsund, kan ikke ha plassert viltkameraet sitt en bedre plass en det han har gjort. Hjorten står i kø, nesten for å ta et nytt passbilde i kameraet han har satt opp.
– Det er flere hundre som passerer nå på våren, og de fleste kommer samme rute tilbake ila høsten, forteller Joar til Jegeravisen.
Joar har sendt oss en fin film, som viser flokker med hjort som er på trekk til sommerbeite.
De siste 4 årene har Joar hatt et viltkamera plassert på en sti, hvor han på det meste har passert 160 dyr ila de månedene dyrene var på vandring. Nå har han funnet det som kan se ut som et knutepunkt mellom flere stier. Bare på de 2 siste ukene, har det passert over 160 hjort. Han ser det går rundt 30 dyr pr natt, så totalen kan bli høy før trekket slutter i mai måned.
– Ser man bort fra selve naturopplevelsen, gir dette også en fin mulighet til å overvåke bestanden. Ofte ser vi de samme dyrene igjennom flere sesonger.
Jegeravisen har vært i kontakt med Erling Meisingset, som er forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Meisingset har i en årrekke forsket på hjort og hjortens vandringer, og er vel en av de fremste her i landet når det gjelder kunnskap innen dette fagområdet.
Meisingset forteller at det er behovet for næring som fører til trekkene. I tillegg liker ikke hjorten mye snø. Det man ser er at ofte trekker dyrene ut mot kysten på høsten, og tilbake inn i landet på vårparten. Det finnes en rekke lokal varianter her, da ofte på grunn av topografien enkelte områder.
På vestlandet og i Trøndelag er det ofte 50/50 fordeling mellom dyr som trekker, og dyr som holder seg i samme område hele året. Sør-og Østlandet har dyrene en litt annen adferd, her flytter nesten alle dyrene både vår og høst.
I filmen ser vi flere dyr som trekker i en liten flokk. Forskning viser at hjorten ikke trekker i store flokker, den beveger seg enten alene eller i familier. Og det er gjerne på vår-trekket at familiene holder tettere sammen. På våren foregår også trekket i en kortere periode, slik at det er større mulighet til å se flere dyr i samme område, og på samme sti.
Enkelte steder ser man flere dyr i samme rute på trekk, og dette er ofte på grunn av terrenget. Er det et kanaliserende terreng, som ikke gir hjorten andre veier, sier det seg selv at de må passere akkurat dette punktet.
Det morsomme med hjorten, er at de nesten uten unntak følger de samme rutene, ja de går nesten alltid på den samme stien.
Et trekk er i snitt 20-30 km i luftlinje. Dog kan det være både kortere og mye lengre.
Det finnes enkelte hjort som er observert i flere fylker, ja faktisk i flere land. Dette er ofte unge dyr, på jakt etter å få stiftet familie. Disse dyrene kommer også ofte tilbake til utgangspunktet.
En annen type trekk, er jo de bevegelsene hjorten har iløpet av døgnet. Dette er kunnskap, som kanskje alle hjortejegere kunne dra nytte av.
Det er forsket masse på hjort og trekkruter de siste årene, og det finnes mye om dette på nett. Vi har fra Erling Meisingset fått en rekke linker til rapporter, som vi har fått tillatelse presentere for våre lesere.
I disse lenkene finnes det masse kunnskap om hjort og hjortens adferd. Vi i Jegeravisen tror alle som jakter dette flotte dyret, vil dra nytte av denne kompetansen.
Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark – Sluttrapport
Sørhjort Hjortens arealbruk i Agder og Telemark
Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør-Trøndelag 2006-2010
Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort – Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013
Hjorten i det norske kulturlandskapet: arealbruk, bærekraft og næring
Sunnhjort – Et merkeprosjekt for hjort på indre Sunnmøre – Sluttrapport
NIBIO`s nye samleside for sine prosjekter
Du finner også NIBIO på Facebook.
