En tidlig morgen i november sitter vi på fergen til Austevoll utenfor Bergen. Kaffen nytes og gutta legger planene klare. Det store spørsmålet vi stiller oss; Har rugda kommet, eller har den allerede dratt over Nordsjøen? 

Tekst og foto: Kenneth Fammestad

Etter en liten kjøretur er vi kommet hjem til bygda mi. En bygd som har uendelig med furu skog, einebusker, bregner og flere villsauer en fastboende.

Som få vet på denne øya, er dette ett rugdeparadis uten sidestykke. Mye av fuglen som er på vei til varmere strøk, trives godt i dette milde klimaet, og i dag ligger alt til rette for en drømmedag i skogen.

Daniel min jaktkompis, har med seg bretonen «Bella», som er en veteran på rugda. Undertegnende har med seg vorstheren «Solo», som er vel så erfaren når det kommer til å lure denne mystiske fuglen.

Vi tusler rolig innover skogsbilveien fra parkeringsplassen, og det tar under minuttet før det piper i GPSen, og dagens første situasjon er ett faktum. Solo står som en spiker inni noen einer. Bella kommer susende inn fra siden og sekunderer, og jeg og Daniel kommer oss i posisjon.

JA lyder kommandoen fra meg, og Solo reiser rugda. Fuglen kommer som en rakett, flyr først rett opp, før den snur 90 grader og setter fart fra oss. Det blir 4 tomme hull i lufta fra to ivrige fugle jegere denne gangen.

Det blir en liten dose banning, men mest latter. For her kommer det som er gøy i dette terrenget. Vi kommer garantert til å få en ny situasjon.

Vi rusler videre innover skogen og diskuterer hvorfor vi bommet, resultatet er alltid det samme, ammunisjonen får skylda denne gangen også. Vi får ladet om til noe med litt mer spredning, for neste fugl skal i sekken.

Det går 10 minutter før vi på ny hører pipet fra GPSen. Nå er det Bella sin tur til vise seg frem. Eg tar frem videokameraet og Daniel skal få sjansen alene. Terrenget er ulendt og tett, så det blir en avstandsreis. På ny skyter rugda opp fra intet, men her leverer Daniel ett fantastisk skudd, og rugda klapper sammen. Dagens første fugl pakkes ned i sekken.

Etter en par timer, må vi sette oss ned for å roe ned hundene. Vi har 4 fugler i sekken og har vært innom nesten 20 situasjoner, noe som kan bli for mye både hund og jeger.

Etter en kjapp pause med solbærsaft og brødskiver, er vi klare for en ny runde. Denne gangen går det ikke lang tid før lyden fra GPSen piper, Solo står på 80 meter. Jeg sniker meg rolig innpå standen, men ser at solo er usikker. Rugda kan av og til være som en lur tiur, den løper avgårde på bakken.  Solo avanserer fremover, og klarer til slutt å låse fuglen mellom oss. Dette er kanskje det beste utgangspunktet på rugde jakta, da har den en mulighet og det er opp. Rugda skyter opp som en rakett denne gangen også, og må gi tapt mot en sverm blyhagl.

Med to slitne hunder og to meget fornøyde jegere, vender vi snuten tilbake mot bilen. Nok en velykket dag i ett terreng som aldri skuffer.

Rugda er ikkje det største matviltet, men det kan kanskje være noe av det artigste å jakte på. Du kan få mange fine opplevelser på kort tid, og det setter deg som jeger og skytter virkelig på prøve.

Om du vil prøve deg på rugdejakt, så kan man ta kontakt med Kenneth for en guidet jaktopplevelse.

ANBEFALT FOR DEG