Den 12. januar ble årets lisensjakt på ulv avsluttet i Sverige. Länsstyrelsene i Värmland, Västmanland, Västra Götaland og Örebro hadde gitt tillatelse til jakt på totalt 30 ulver, men i alt ble 25 dyr felt. At ikke hele kvoten ble oppnådd skyldtes blant annet at ett av revirene inneholdt færre ulver enn forventet.
Viltforvaltning i balanse
Lisensjakt på ulv er en del av Sveriges rovdyrpolitikk og har som mål å balansere ulike interesser – fra bevaring av rovdyrbestanden til å redusere konflikter mellom mennesker og ulv.
– Gjennom grundig planlegging, samarbeid og oppfølging jobber vi for å skape en situasjon der mennesker og ulv kan sameksistere. Myndigheter, grunneiere, jegere, politikere og forskere har en felles oppgave med å bidra til en velfungerende viltforvaltning, sier Mona HansErs, enhetsleder ved Viltanalysenheten hos Naturvårdsverket.
Både lisensjakt og skadefelling brukes som verktøy for å redusere konflikter, øke aksepten for ulvebestanden og samtidig sikre en langsiktig bærekraftig forvaltning av arten. Naturvårdsverket har det nasjonale ansvaret for å sikre at de politiske målene for rovdyrforvaltningen oppnås, mens länsstyrelsene har ansvaret for den regionale gjennomføringen og tilpasningen av tiltakene.
Jegernes rolle i lisensjakten
Jegerne spiller en sentral rolle i gjennomføringen av lisensjakten. De har ansvar for å følge länsstyrelsenes bestemmelser og jakte i henhold til gjeldende lovverk. Etter felling blir hvert dyr inspisert av länsstyrelsen for å sikre at jakten har blitt gjennomført korrekt.
– Jegerne er en viktig kobling mellom politiske beslutninger og praktisk gjennomføring, noe som er avgjørende for en fungerende rovdyrforvaltning, understreker HansErs.
Fra bestandsregistrering til jakt
For å sikre en bærekraftig forvaltning gjennomfører länsstyrelsene årlige bestandsregistreringer av ulv mellom oktober og mars. Naturvårdsverket bruker disse dataene til å fastslå den nasjonale bestanden. I 2024 viste registreringen at det var 375 ulver i Sverige.
Dersom bestanden overstiger referanseverdien og vurderes som levedyktig, kan Naturvårdsverket gi länsstyrelsene mandat til å beslutte lisensjakt. Hver länsstyrelse fastsetter deretter detaljene, som antall ulver som kan felles og hvilke revirer som omfattes. For 2025 ble det besluttet at inntil 30 ulver kunne felles.
Tidligere erfaringer viser at avgjørelser om lisensjakt ofte tas på et tidspunkt der det foreligger begrenset informasjon om ulvenes revirmønstre. Länsstyrelsene har derfor anmodet regjeringen om økt fleksibilitet i jakttillatelser for å kunne justere kvoter basert på nye observasjoner. Et slikt tiltak vil kunne styrke grunnlaget for en mer tilpasset og effektiv rovdyrforvaltning.
