Den nyeste kartleggingen av jerv i Sverige viser at jervbestanden er noe redusert, men den ligger fortsatt godt over den nasjonale referanseverdien.
Ifølge Naturvårdsverkets rapport er det anslått 104 jervfødsler i 2024, en liten nedgang fra 106 i 2023. Totalt beregnes den skandinaviske jervbestanden til mellom 1012 og 1072 individer, hvorav 642–690 befinner seg i Sverige og 360–393 i Norge.
– Selv om årets resultater viser en liten nedgang, er bestanden fortsatt stabil og godt over referanseverdien på 600 individer, sier Robert Ekblom, ved Naturvårdsverkets viltanalysenhet.
Nedgang i bestanden og endringer i metodikk
I årets kartlegging ble det registrert 64 jervfødsler i Sverige utenfor Norrbotten, mens Norrbotten alene hadde 40. Dette tilsvarer totalt 104 fødsler, noe som er marginalt lavere enn fjorårets 106. De fleste jervene finnes i fjellområdene, spesielt i vestlige Jämtland og Härjedalen.
Estimater for den totale bestanden er basert på DNA-analyser og en fangst-gjenfangstmodell. Resultatene viser en nedgang fra 733–811 individer i 2023 til 642–690 i 2024. Analyser tyder på at dette kan skyldes redusert overlevelse de siste to årene, særlig blant hunnjervene.
Forsiktighet ved sammenligning av data
Naturvårdsverket understreker at sammenligning av kartleggingsresultater mellom år bør gjøres med varsomhet. Variasjoner i sporingsforhold, spesielt snømengde, kan påvirke hvor nøyaktig dataene er. To ulike metoder brukes til å anslå jervpopulasjonen: den årlige inventeringen av ly og DNA-basert fangst-gjenfangstmodellering. Disse metodene gir vanligvis samsvarende resultater, men enkelte år kan forskjeller oppstå på grunn av varierende inventeringsforhold.
– Ved dårlige sporingsforhold og lite snø blir DNA-analyser og bilder fra viltkameraer viktige supplementer for å sikre et mest mulig presist resultat, sier Ekblom.
Overgang til DNA-basert kartlegging
For å forbedre fremtidige bestandsestimater, utvikles DNA-analyse nå som standard metode. I stedet for å telle fødsler ved ly, skal DNA-prøver samlet inn gjennom sporingsarbeid brukes til å estimere bestanden. Under kartleggingssesongen 2024/25 skal DNA-metoden testes i stor skala over hele Sverige.
Fra og med neste år vil Naturvårdsverket kun publisere data om antall individer, ikke antall fødsler. En pilotstudie i Norrbotten i 2023/24 viste at resultater fra tradisjonell lyregistrering og DNA-metoden samsvarer godt.
Konklusjon: Til tross for en viss tilbakegang i bestanden, er jervbestanden i Sverige fortsatt på et stabilt nivå. Overgangen til DNA-basert kartlegging vil gi en mer nøyaktig og pålitelig overvåking av arten i årene som kommer.
