Debatten om bruk av termisk utstyr og tekniske hjelpemidler i jakt fortsetter. Etter at Magne Sleire tok opp temaet i Aftenposten, og senere svarte på kritikk fra Våpenrådets leder Frode Larsen i Jegeravisen, kommer nå jeger Simen Brunstad med et nytt tilsvar.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Simen Brunstad
Tilsvar til Magne Sleire – Termisk debatt
Magne Sleire har i et innlegg i Aftenposten, med tilsvar publisert i Jegeravisen, etter at leder i Våpenrådet, Frode Larsen, konfronterte Sleire med sine påstander.
Sleire kommer i sitt svar på tiltale fra Larsen med en rekke uriktige eller udokumenterbare påstander, i tillegg til at han viser liten forståelse for den moderne jegerstanden, og stempler mange som tjuvjegere.
Sleire får seg selv til å se ut som en av «gamlekara» som klagde den gangen lyddemperen kom på markedet, og vi vet nå at lyddempere ikke fører til mer tjuvjakt, som var opposisjonens store argument på den tiden.
Sleire viser en uvilje til å skille på lovlig og ulovlig jakt. Dersom tekniske hjelpemidler skal forbys, vil det ikke ha noen innvirkning på de som jakter på feil side av loven. Tvert imot vil dette kunne gjøre det vanskeligere for disse å bli oppdaget av lovlydige jegere.
Vi kan så dekonstruere Sleires påstander i sitt tilsvar til Larsen:
Sitat Sleire: «Det står følgende i mitt innlegg: «Nå er gjemmestedene borte. Selv på svarte natten blir dyrene oppdaget og skutt. Nå jaktes det med droner, viltkamera og nattkikkert».
Dette handler om hvordan de tekniske hjelpemidlene blir brukt. Droner, viltkamera og nattkikkert. Det fører til at stort sett alle ville dyr kan bli oppdaget ved hjelp av de tekniske hjelpemidlene, og gjemmestedene til alle ville dyr kan bli oppdaget.»
Sleire viser jo her at han ikke har fulgt med i timen. Droner er strengt forbudt å bruke på jakt, enten det er snakk om vanlige droner med digitalt kamera, eller droner med termisk kamera. Dette reguleres også strengt i den nye viltloven som trer i kraft 1. Juli i år, som er noe jeg tror alle seriøse jegere kan stille seg bak.
Jakt med nattkikkert er i aller høyeste grad noe som blir brukt på innmark eller åpent område, eksempelvis hogstflater på nattestid. Det handler da ikke om å gå ut i skogen og lete etter dyrene i denne jaktformen, men heller posteringsjakt for å vente på en mulighet.
Sitat Sleire: «Påstanden om at det er mindre skadeskyting i forbindelse med nattjakt, fordi antall meldinger om skadeskyting er gått ned, finnes det ingen holdepunkter for. Blir jegerne dyktigere skyttere når de kjøper riflemontert termisk kikkertsikte?»
Erfaringer fra ettersøksmiljøer peker også i samme retning. I et høringssvar til arbeidet med ny viltressurslov viser Stryn Ettersøkslag til egen statistikk fra ettersøksarbeid tilbake til 1992. Ifølge laget økte antallet ettersøk i takt med økende avskyting fram til termiske siktemidler ble mer vanlig blant jegere. Etter at slike hjelpemidler ble tatt i bruk i større omfang, viser statistikken en markant nedgang i antallet ettersøk. De siste årene anslår laget at antallet ettersøk i deres område er redusert med rundt 75 prosent, til tross for uendret eller økende avskyting.
Det er ikke slik at man magisk blir en bedre skytter, men ved nattjakt sitter man som tidligere nevnt oftest og posterer, gjerne med meget godt anlegg, eller i et jakttårn. Dette, kombinert med at dyrene ofte kommer intetanende og rolige ut for å beite, og at jegeren da har god tid til å velge skuddøyeblikket selv, gjør at man kan ta rolige, trygge og gode skudd som medfører raskere død hos dyrene. Min personlige opplevelse er også at jegere som velger å bruke dette utstyret bruker betydelig tid på å sette seg inn i hvordan dette fungerer, og bruker utstyret ofte på skytebanen.
Sitat Sleire: «Det jeg formidler er at muligheten for at de viktige, eldre og skye dyrene i en hjortebestand nå faller for et skudd, er mye større enn tidligere. Dette på grunn av termisk kikkertsikte på våpen.»
Dette er enda en udokumentert påstand fra Slire, og det er ingen hold i denne påstanden. Uten at dette kan dokumenteres, er min erfaring basert på de jaktlag jeg selv jakter med, at man har mye bedre kontroll på hvilke dyr som kommer på post, og at man da lettere kan ta en korrekt avgjørelse om det aktuelle dyret kan felles eller ikke. Teknologi er ikke en substitutt for sunn fornuft og god forvaltning.
Sitat Sleire: «En gavepakke til tyvjegere. Termisk kikkertsikte på jaktrifle er blitt en gavepakke for jegere med ulovlige hensikter. Dette gjelder ikke bare ulovlig hjortejakt, men også ulovlig jakt på mange andre arter»
Å skulle forby termisk fordi det kan brukes til ulovlige hensikter strider mot all fornuft. Det blir som at vi skal forby våpen fordi kriminelle kan finne på å benytte seg av de, eller å forby biler fordi man kan kjøre for fort. Hvis man skal ha såpass lite tillit til Ola Nordmann er jeg redd for hvordan samfunnet skal være.
Oppsummert mener jeg at Sleires kommentarer fremstår arrogante og «gubbete» – Akkurat slik historiene er fra de litt eldre jegerene i dag, om hvordan lyddemperen ble mottatt på 80 og 90-tallet. Teknologien har kommet for å bli, og det kommer ikke til å stoppe opp.
Sleire har en vei å gå i å sette seg inn i sakens fakta, og kanskje lære å se ting fra et annet perspektiv, i stedet for å kaste seg ut i en tirade hvor han påpeker både det ene og det andre, uten noen form for datagrunnlag eller dokumentasjon på sine påstander.
Igjen – Teknologi er ikke en substitutt for sunn fornuft og god forvaltning – Og å stemple de som ønsker å benytte seg av dette som kriminelle blir rett og slett for dumt.
