I et tidligere innlegg i Aftenposten tok hjortejeger og naturverner Mange Sleire til orde mot bruk av termiske siktemidler og generell nattjakt. Innlegget ble senere kommentert av Frode Larsen, leder i Våpenrådet, i et debattinnlegg publisert på Jegeravisen.
Her svarer Sleire på kritikken fra Larsen og utdyper sine synspunkter i debatten om bruk av tekniske hjelpemidler i jakt. (Linker til de tidligere artiklene finner du nederst i saken.)
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Magne Sleire – Hjortejeger og Naturverner
Svar til Frode Larsen om termisk
Lederen av «Våpenrådet», Frode Larsen går hardt ut mot mine synspunkter om generell nattjakt, og jakt med termisk kikkertsikte på våpen. Jeg syntes det er respektløst. Han kaller det både sleivspark, usannheter og udokumentert påstander.
Siden Larsen ikke har forstått mine synspunkter, vil jeg forsøke å utdype dem her.
De siste hjemmestedene.
Det står følgende i mitt innlegg: «Nå er gjemmestedene borte. Selv på svarte natten blir dyrene oppdaget og skutt. Nå jaktes det med droner, viltkamera og nattkikkert».
Dette handler om hvordan de tekniske hjelpemidlene blir brukt. Droner, viltkamera og nattkikkert. Det fører til at stort sett alle ville dyr kan bli oppdaget ved hjelp av de tekniske hjelpemidlene, og gjemmestedene til alle ville dyr kan bli oppdaget.
Formidling av hjortebiologi
I et forsøk på å formidle hjortebiologi, forteller Larsen at hjorten hovedsakelig er aktiv om natten og hviler om dagen. Dette er ikke riktig. Hjorten må spise hele døgnet, og legger seg ned for å drøvtygge innimellom. Dette skjer både på dagtid og på nattestid. Det er oss mennesker som er årsaken til at den holder seg mer i skjul på dagtid.
Påstand om mindre skadeskyting
Påstanden om at det er mindre skadeskyting i forbindelse med nattjakt, fordi antall meldinger om skadeskyting er gått ned, finnes det ingen holdepunkter for. Blir jegerne dyktigere skyttere når de kjøper riflemontert termisk kikkertsikte?
Store koller/bukker
Larsen forteller videre at jeg formidler at jegerne kun skyter gamle koller/bukker.
Det som står i innlegget, er «I enhver dyrebestand er de eldre dyrene svært viktige. I en hjortebestand er de gamle bukkene avgjørende for en tidlig brunst på kollene, og de gamle kollene har stor kunnskap om trekkveier og viktige områder med god mattilgang. Ofte er de blitt gamle på grunn av skyhet».
Det jeg formidler er at muligheten for at de viktige, eldre og skye dyrene i en hjortebestand nå faller for et skudd, er mye større enn tidligere. Dette på grunn av termisk kikkertsikte på våpen.
Vil utløse en mengde tyvjakt.
Larsen mener også at jeg kriminaliserer en hel jegerstand. Da bør han lese innlegget en gang til. Det står slik om tyvjakt:
«En gavepakke til tyvjegere. Termisk kikkertsikte på jaktrifle er blitt en gavepakke for jegere med ulovlige hensikter. Dette gjelder ikke bare ulovlig hjortejakt, men også ulovlig jakt på mange andre arter»
Jeg skriver her om dem med uærlige hensikter, og hvordan termisk kikkert på våpen også kan bli brukt til ulovlig jakt på mange andre dyreslag.
Forbud med drone til jakt
I praksis er det ikke et forbud i ordets forstand. Alle som holder seg innenfor regelverket for å fly drone i Norge, kan bruke drone til fotografering og til å finne de fleste dyrene i et område. Spesielt dersom dronen er utstyrt med termisk kamera. Da er det i praksis ingen som kan bli tatt for en ulovlig handling i jaktsammenheng.
Debatten om tekniske hjelpemidler i viltsammenheng er viktig å ta. Ikke for menneskene sin del, men for dyrevelferden til alle dyr. Fokuset må rettes mot natur og dyrevern. Og ikke mot jegernes særinteresser.
