Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) advarer om at Naturvårdsverkets foreslåtte endringer i elgforvaltningen, kan undergrave Sveriges klima- og trafikksikkerhetsmål.
Ifølge LRF vil forslaget, som innebærer en garantert kvote for elgjakt, være i strid med andre samfunnsmål, inkludert Trafikverkets nullvisjon og målet om null netto klimagassutslipp innen 2045.
Vekst i elgbestanden fører til økte viltulykker
Sverige har i dag en av verdens tetteste og mest livskraftige elgstammer, med om lag 200 000 individer. Den voksende bestanden har imidlertid ført til en økning i antall viltulykker. I 2024 ble det rapportert 6 539 kollisjoner mellom elg og kjøretøy, en økning på over 20 prosent de siste ti årene.
«Det betyr at over 1 000 flere personer årlig risikerer skade i elgkollisjoner sammenlignet med 2014,» påpeker LRFs forbundsordfører Palle Borgström og nestleder Paul Christensson.
Beitesskader svekker skogens rolle i klimaarbeidet
I tillegg til utfordringene for trafikksikkerheten peker LRF på skogens rolle i klimaarbeidet. Beiteskader fra elg og annet kløvvilt reduserer skogens evne til å lagre karbon, noe som igjen svekker Sveriges mulighet til å nå klimamålene.
«Dersom vi klarer å redusere beiteskadene i tråd med myndighetenes egne mål, kan skogen binde opptil 12 millioner tonn CO2 mer årlig. Det tilsvarer årlige utslipp fra alle Sveriges personbiler,» sier Borgström og Christensson.
De påpeker også at beiteskadene utgjør et årlig økonomisk tap på 1,5 milliarder svenske kroner – et beløp som kunne finansiert 2 900 sykepleierstillinger.
Bekymring for inngrep i eiendomsretten
I dag forvaltes elgstammen gjennom et samarbeid mellom grunneiere og jegere, med godkjenning fra länsstyrelsene. Systemet er utformet for å balansere en livskraftig elgstamme med behovet for å begrense beiteskader og trafikkulykker.
LRF mener at Naturvårdsverkets forslag vil forstyrre denne balansen og bryte med riksdagens tidligere vedtak om elgforvaltningen. Organisasjonen argumenterer også for at den nye ordningen også er i strid med jaktloven, som gir grunneiere jaktrett på egen eiendom, men ikke pålegger dem en plikt til å felle et minimumsantall dyr.
«Dette innebærer en innskrenkning av eiendomsretten og en favorisering av jaktinteresser på bekostning av andre samfunnsmål,» sier Borgström og Christensson.
LRF oppfordrer til en elgforvaltning som reduserer beitetrykket fra kløvvilt og tar hensyn til flere arter i økosystemet. «For selv skogens konge tjener på at Sverige når sine klima- og trafikksikkerhetsmål,» avslutter de.
 advarer om at Naturvårdsverkets foreslåtte endringer i elgforvaltningen, kan undergrave Sveriges klima- og trafikksikkerhetsmål.){kind=link}