Ruben og Kjetil har vært i jaktmodus noen uker allerede, og har relativt god oversikt over bukkene på de jaktterrengene de kan benytte. Det er likevel slik at «bukkefeberen» kommer krypende de siste dagene før 10. august.
Det er to «taggade» jegere som stikker ut på post klokken fire på morgenen premieredagen. De har sett for seg en fin sekstagger som har kommet på viltkameraet flere ganger de siste dagene.
Dette året kom uværet «Hans» samtidig med bukkejakta. Selv om Romsdalen ikke var stedet som ble hardest rammet, og et område som tåler mye nedbør, var det noen skikkelig våte dager både før og under den første jaktdagen.
Det hadde også den tidligere nevnte sekstaggeren fått med seg. Han hadde sannsynligvis funnet seg en lun og fin plass i skogen, der han lå og ventet ut været. Han kom i alle fall ikke frem. Ruben og Kjetil fant derfor ut at her var det bare å flytte til ny teig.
Det begynte å bli litt utpå formiddagen, og guttene hadde egentlig ikke så veldig stor tro på at de skulle lykkes på den første økten. Derimot økte spenningen når de kom inn i det nye området, for der var det flere geiter som sto og beitet. Det ga håp!
Inne på en dyrkamark så de noen ører og gevirer som stakk opp fra gresset. Der var det en bukk som lå og slappet av etter en hektisk brunst. Guttene parkerte bilen bak et hus, og snek seg opp på en høyde for å få litt oversikt. Ruben smøg seg inn på dyret, men slo raskt fast at det var en bukk som fortsatt skulle få leve noen år.
De bestemte seg derfor for å bli på høyden. Dette var en plass hvor de egentlig hadde veldig god oversikt over det som skjedde. Det tok ikke lang tid før det kom ei geit med to killinger på åkeren. Da følte de at det også ville komme en bukk sammen med henne.
De startet å lokke med buttoloen. Det tok kanskje 2-3 minutter før de oppdaget en stor og fin bukk på den andre siden av åkeren. Den kikket rett opp mot bua, så de tenkte at de var avslørt. Bukken fortsatte langsomt mot dem. På cirka 100 meter stilte den seg opp med breisida, og Ruben fyrte av et skudd, som de så traff godt. Den gikk 4-5 meter før den falt. Skuddet var godt plassert, og bukken falt død i bakken.
Kjetil og Ruben liker å jakte sammen. De mener det er flere fordeler med å være to. Så lenge de klarer å være stille og har litt felles rutiner, utfyller de hverandre. En spotter dyret med kikkert, mens den andre får tid til å gjøre seg klar til å skyte. Avstandsmåling, kontroll på hvor dyret står eller beveger seg, avgjøre kjønn og alder, samt sikker bakgrunn kan oppleves enklere om man er to. I tillegg er det sosialt og trivelig, akkurat som jakt og friluftsliv skal være.
På kveldsøkta var de tilbake der de startet samme dag. De tenkte det ville være rart om ikke bukken kom frem, når den hadde vært så fast på beite i dagene før jakta startet. De posterte på samme plass som tidligere.
Den store sekstaggeren glimter fortsatt med sitt fravær. Derimot kom en stor hannrev, en som de hadde sett på kamera flere ganger. Kjetil fikk lagt seg til med godt anlegg, og spotter Ruben fikk kontroll på reven. Når Kjetil var klar, lokket Ruben reven inn på drøyt 100 meter. Skuddet traff godt, og viktig bonusfangst på bukkejakta var en realitet.
Som om det ikke var nok med en kjempefin bukk, og en viktig bonusfangst, får de øye på en bukk til på et jorde nedenfor der reven falt. Det begynner å bli mørkt, men Ruben har både gode øyne og en god skumringskikkert.
De smyger seg i skjul av noen trær for å finne et bra sted å skyte fra. Spenningen stiger når de runder trerekken, og speider ut over jordet. Begge ser bukken i kikkerten, og Ruben smyger seg frem de siste meterne for å få skuddmulighet.
Bukken står på en avstand på cirka 90 meter, når Ruben legger seg ned og bretter ut tofoten. Skuddet sitter perfekt, og bukken faller i smellet. En helt utrolig åpningsdag har blitt enda mer fantastisk.
I ettertid har de snakket mye om hvor takknemlige de er for slike dager og muligheter. Selv for Kjetil og Ruben, som jakter mye, er dette sjeldne opplevelser.
