Er det greit å ha med barna på jakt?

Her er meningene mange og delte. Noen er oppvokst med foreldre som jaktet og fisket, og kan derfor ikke se noe problem med å eksponere de miste for sin egen livslange hobby. Jeg og Marius derimot, er ikke vokst opp med jakt og fiske, men det gjør vår sønn. For noen vil dette være «helt vilt» og de vil kanskje se på oss med «argusøyne» som lar vår sønn bli SÅ «tidlig krøket» som junior ble.

En liten refleksjon av: Helga Nerem

De forskjellige aldersgrensene for småvilt- og storviltjakt skal selvfølgelig overholdes i fornuftighetens og sikkerhetens navn. Barn skal selvfølgelig ikke tukle med våpen eller annet fangstredskap. Likevel kan de lære seg viktigheten av respekt og riktig bruk av fangstredskap,fiskestang og våpen.

Jakt og fiske betyr først og fremst å være i naturen og ute i frisk luft. Å være ute i naturen tror jeg kan gi vår sønn gode og varige minner. Ikke at han kommer til å huske alt, men han har alltid opplevd, og sanset. Frisk luft har alle godt av, uansett alder, selv de aller minste.
Mestringsfølelsen og samholdet er selvfølgelig fortsatt det som er mest avgjørende for at han skal trives i skogen.

Å lokke dem bort fra deres elektroniske duppedingser og apparater, er ikke alltid like enkelt. TV, Ipad og spilling er vel det som i dag tilhører det moderne liv. Men det skal ikke mye til for å skape litt entusiasme og interesse for det å tilbringe tid ute. Det å være ute i naturen tror jeg er med på å skape sunne holdninger og anlegg for fremtidige sunne hobbyer og interesser.

Målet er at han skal oppleve glede, fellesskap, læring og mestring i sitt tempo. Friluftslivet, jakt og fiske er og blir en læringsarena som byr på mange utfordringer og muligheter. Husk det er kun vi foreldre som setter begrensninger for barna våre!

I dag vokser færre barn opp på gård enn det som var vanlig før. Færre barn lærer gjennom erfaring at dyr blir til mat – «kjøttet finns jo på Kiwi, hvor ingen dyr har lidd under produksjonen.» De får heller ikke oppleve slakting, hvordan kjøttet, altså dyret ser ut, før det havner på tallerkenen, eller for den saks skyld, noe så enkelt som sløying av fisk. Det er en kjent sak at stadig færre jobber i primærnæringen her i landet, kanskje det er på grunn av denne distansen til naturen?

Statsbudsjettet 2020
Regjeringen har i år, som i fjor, satt av om lag 2 millioner kroner i statsbudsjettet for å vekke jaktinterressen hos barn og unge. Og, kritikken lot ikke vente på seg. NOAH mener at – Det å bruke penger til å rekruttere barn til å påføre dyr lidelse og død er hårresende.

En jeger jobber alltid for at skudd skal være velrettet og at utførelsen av jakta eller fangsten skal være human. Dyret som etter hvert blir til mat, eller som er ett viktig uttak for viltforvaltningen, ante ingenting før livet tok slutt.

Nå er det jo slik at barn lærer av foreldrene sine, og hvis foreldre både med ord og handlinger kan vise hvor viktig naturen er i det store bilde. Hva som må vernes om. Hvilke dyr som finns. Hvilke spor vi kan se etter. Hva vi kan spise av planter og vekster. Og sist men ikke minst, respekt for annet liv, våpenvett og human avlivning. Da er det ingen grunn til bekymring dere!

Jeg mener dette er en av de mest fornuftige budsjettpostene i årets statsbudsjett.

Som Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) så fint sier: – Vi ønsker gjennom denne ordningen å gi barn og unge en innføring i det høstingsbaserte friluftslivet. Naturen produserer hvert år et stort overskudd av ville vekster, fisk, fugler og dyr. Dette danner et utgangspunkt for mat og opplevelser for veldig mange nordmenn. Mange barn og unge tar ikke del i denne viktige kulturarven og vi håper at vi kan nå flere gjennom dette tilbudet.

Kort oppsummert
La barna få ta en del av det høstingsbaserte friluftslivet ❤

I dag er Gaup snart 5 og har vært med på det høstingsbaserte friluftslivet siden han var i magen ☺️

-Helga