Nå skal 50 000 rypejegere ut i fjellet. Norge viser vei internasjonalt med bærekraftig forvaltning av bestanden.
Landbruks- og matdepartementet
– Norge er i front på reelle tall for rypeproduksjon og avskyting under jakta. Det gir oss et unikt grunnlag for en sikrere regulering av jakta, sier Statskogs fagsjef for jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget.
Statskogs modell hviler på Breisjøberget egen doktorgrad i rypeforvaltning. Nå presenterer statsforetaket modellen gjennom en egen webplattform (www.statskog.no/rypeforvaltning) som er kvalitetssikret av landets fremste rypeforskere.
Innsyn og tillit
I år viser tellingene at rypejakt kan tillates på store deler av Statskogs jaktområder i Norge. Områder i indre Troms som har vært stengte i flere år, åpnes nå igjen. Enkelte områder i ytre Troms stenges fordi bestanden ikke tåler jakt, slik som på Senja.
– Vår nye rypeweb skal gjøre det enkelt for alle å vite hvorfor vi både åpner og stenger for jakt. Dette håper vi kan styrke tilliten til bærekraftig viltforvaltning ytterligere, sier Breisjøberget.
Han har hatt flere internasjonale forskere på besøk som ønsker å lære mer om Statskogs forvaltning. Presentasjon av modellen på internasjonale kongresser vekker også oppsikt.
– Vi har tatt store steg de siste årene for å skaffe kunnskap om ryper og rypejakt, og det ser ut til at vi viser vei for resten av verden, sier Breisjøberget.
Norge tar ledertrøya
Landbruks- og matdepartementet har overtatt ansvaret for jaktbart vilt. Statssekretær Widar Skogan ser på Statskogs arbeid som viktig for å løfte den norske forvaltningen.
– Jeg er imponert over Statskogs forvaltning av rypebestanden, og at verden nå ser til Norge for å skaffe seg bedre kunnskap på området. Det er viktig og riktig at Norge tar denne ledertrøya, sier Skogan.
Jegerforbundet vil ha mer kunnskap
Også Norges Jeger- og Fiskerforbund heier fram forskning og kunnskap.
– Vi vil at både vi og etterkommerne våre kan nyte godt av de fantastiske ressursene som norsk natur byr på. Derfor er vi svært tilfredse med at Statskog følger oppfordringen vår om å være et lokomotiv i kunnskapsutviklingen for bærekraftig forvaltning, sier generalsekretær i NJFF, Eldar Berli.
Fakta om rypejakta
Rypejakta i Norge åpnes 10. september. I jaktåret 2020-2021 ble det felt 176 500 ryper fordelt på 48 500 jegere (tall fra SSB). Norges tre største rypefylker er Trøndelag, Innlandet og Troms og Finnmark. Fylkesvis fangstfordeling i jaktåret 2020-2021:
2020-2021 | |||
Liryper | Fjellryper | SUM | |
Trøndelag – Trööndelage | 45 100 | 10 100 | 55 200 |
Innlandet | 24 000 | 4 700 | 28 700 |
Troms og Finnmark – Romsa ja Finnmárku | 18 500 | 10 000 | 28 500 |
Nordland – Nordlánnda | 12 600 | 7 400 | 20 000 |
Viken | 10 200 | 2 600 | 12 800 |
Vestland | 4 800 | 6 700 | 11 500 |
Agder | 5 200 | 2 100 | 7 300 |
Vestfold og Telemark | 4 100 | 1 800 | 5 900 |
Møre og Romsdal | 1 500 | 3 000 | 4 500 |
Rogaland | 700 | 1 300 | 2 000 |
Oslo | – | – |
Det har over tid vært en nedgang i rypebestand og antall felte ryper, noe som har ført rype inn på rødlista. Nedgangen har nå flatet ut, noe som kan lede til at rypa tas ut av rødlista. Slik er utviklingen av felte ryper siste ti år:
Jaktsesong | Lirype | Fjellrype | SUM |
2011-2012 | 150 350 | 78 650 | 229 000 |
2012-2013 | 77 500 | 42 400 | 119 900 |
2013-2014 | 99 850 | 51 700 | 151 550 |
2014-2015 | 140 000 | 82 450 | 222 450 |
2015-2016 | 111 450 | 63 500 | 174 950 |
2016-2017 | 118 100 | 63 800 | 181 900 |
2017-2018 | 107 200 | 59 600 | 166 800 |
2018-2019 | 124 000 | 57 900 | 181 900 |
2019-2020 | 104 200 | 45 100 | 149 300 |
2020-2021 | 126 800 | 49 700 | 176 500 |
Fokuset og utfordringene er ulike i de forskjellige verdensdelene. I deler av Asia er for eksempel tyvjakt for matauk et stort problem. I USA er det mest fokus på hvordan leveområdene for ulike arter påvirkes over tid. I Europa, og spesielt Skandinavia, forklares bestandssvingninger langt mer ut fra hvordan rovvilt påvirker bestandene
Det siste tiåret har Statskog samarbeidet med jegerne om fangstrapportering i store jaktområder. Samtidig har selskapet økt innsatsen mye innenfor taksering. Mer enn 1800 kilometer takseringslinjer gås nå for å estimere bestandene av rype og skogsfugl før hver sesong.
Samarbeidet med jegerne om fangstrapportering er unikt. I andre deler av verden brukes stort sett få og begrensede takseringer og spørreundersøkelser, noe som grunnlaget mer usikkert.