Ruben redder rådyra

Det er grytidlig på morgenen og gresset ligger fortsatt tungt av morgendugg. Om kort tid starter førsteslåtten.

Men før maskinene slipper til, går Ruben Oterhals og et lag av frivillige i gang med et annet oppdrag.

Med droner utstyrt med termiske kamera, søker de systematisk gjennom jordene på jakt etter rådyrkje som ligger skjult i graset.

Målet er enkelt: Å finne dem før slåmaskina gjør det.

Fra jakt til viltforvaltning

Mange kjenner Ruben Oterhals fra jaktmiljøet og fra TV-serien Jaktlaget. Til høsten får han en ny rolle som jaktansvarlig i seriens tredje sesong.

Men i ukene i forbindelse med førsteslåtten, er det ikke jakt som står på planen. Da handler det om å redde vilt.

– Selv om jeg er jeger, er jeg først og fremst dyrevenn og opptatt av god dyrevelferd, forteller Oterhals.

Han opplever at mange blir overrasket når de ser hvem som står bak denne typen arbeid.

– Mange forbinder kanskje jegere med høsting av vilt. Men dette handler om å ta vare på dyra.

Det krever trente øyne og teknologi for å oppdage rådyrkje i det høye graset.

Foto: Ruben Oterhals

Når naturens egen strategi blir ei felle

Hvert år skjer det samme.

I mai og juni kommer rådyrkjea til verden – akkurat i den perioden mange bønder går i gang med førsteslåtten.

Når kjea er små, er instinktet å trykke mot bakken og ligge helt stille mens geita beiter i nærheten.

Det fungerer godt mot rovdyr. Mot moderne slåmaskiner fungerer det langt dårligere.

Hvert år blir det anslått at rundt 10.000 rådyrkalver blir drept under slått i Norge.

Det er dette Find Bambi prøver å gjøre noe med.

For rådyrkje som ikke blir oppdaget før slåtten starter, kan dette bli utfallet.

Foto: Ruben Oterhals

Find Bambi – lagarbeid i lufta og på bakken

Find Bambi startet som et samarbeidsprosjekt mellom NJFF Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Bondelag og Tinde Sparebank.

Prosjektet startet som et toårig forsøk i Averøy og Hustadvika – områder med store rådyrbestander.

Tanken var enkel: Å skape en frivillig tjeneste som kan hjelpe bønder med å undersøke jordene før slått.

For bonden skal det være enkelt og gratis.

Bak kulissene er arbeidet alt annet enn enkelt.

I Find Bambi deltar rundt 16 dronepiloter. Bønder registrerer teiger. Områder planlegges. Flyruter programmeres. Droner flyr autonome søkemønster. Frivillige går ut i enga. Kje blir flyttet.

Hele operasjonen krever koordinering.

Resultatene viser at arbeidet gir effekt. I løpet av fjorårets sesong ble det registrert rundt 166 rådyrkje reddet gjennom søkene i Hustadvika og Averøy.

Bak hvert funn ligger planlegging, tidlige morgener og et samspill mellom bønder, dronepiloter og frivillige som går ut i enga når dronen registrerer varmeutslag. For Ruben og resten av Find Bambi-laget er det et tydelig bevis på at innsatsen gjør en forskjell.

– Det er ikke bare å sende opp en drone. Det ligger mye planlegging bak for å være sikker på at hele teigen blir søkt.

Ønsker flere bønder – og at det blir flere som vil bidra

Interessen øker. Men kapasiteten er fortsatt begrenset.

Find Bambi håper flere bønder tar kontakt før slått. Jo tidligere teigene blir meldt inn, desto enklere er det å planlegge søkene og bruke ressursene riktig.

Samtidig ønsker de at flere lokale jeger- og fiskerforeninger rundt om i landet ser på dette som et mulig tiltak.

Prosjektet er også avhengig av økonomisk støtte. Utstyr, programvare, opplæring og drift koster penger.

Dronene representerer en betydelig investering. Med en pris på rundt 80.000 kroner per enhet – og i praksis tett opp mot 100.000 kroner når nødvendig utstyr, programvare og drift regnes inn – er økonomisk støtte avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tilbudet.

I tillegg til Bondelaget har prosjektet også fått støtte fra Tinde Sparebank. Slike bidrag er med på å sikre at flere områder kan søkes og at flere rådyrkje får en sjanse til å overleve førsteslåtten.

Bak innsatsen står 16 dronepiloter, men arbeidet hadde ikke vært mulig uten de frivillige hjelperne som stiller opp. De bidrar med alt fra planlegging og logistikk til søk og oppfølging ute i felt, og utgjør en avgjørende del av redningsarbeidet.

Innsatsen deres beskrives som uvurderlig og er helt nødvendig for at så mange rådyrkje skal kunne bli oppdaget og reddet.

Ruben retter samtidig en stor takk til gårdbrukerne som benytter tilbudet, til de frivillige som legger ned en betydelig innsats gjennom sesongen – og til de økonomiske bidragsyterne som gjør arbeidet mulig.

Han håper flere aktører vil se verdien av prosjektet og bidra til å støtte opp om redningsarbeidet for rådyrkje som ellers risikerer å gå tapt under slåtten.

For Ruben handler det likevel fortsatt om det samme:

Å rekke ett jorde til. Ett søk til. Og kanskje redde ett liv til før slåmaskina kommer.