Her kan dere se filmen som viser da Joar Søhoel hadde en av sine råeste opplevelser på brunstjakt på hjort. Joar forteller også med sine egne ord om denne opplevelsen.
Joar Søhoel, er kjent fra flere realityprogrammer og ikke minst som kokken i Joars Jakt- og villmat. Joar er også en ivrig jeger, som jakter stort sett hele året. Den største dedikasjonen ligger vel for hjortejakt, og da brunstjakt.
De siste årene har han også startet med produksjon av video, dette for å kunne dele sine opplevelser med andre. Han har brukt mye tid på å filme andre jegere, og mindre tid på egen jakt.
Det fine med at du ikke jakter selv, er at egne terreng får være i ro, slik at hjorten samles der frem mot oktober og brunsttid.
25 oktober skulle han endelig få tid til å jakte selv, og da med egen fotograf.
Område der de skulle jakte, besto av bratte lier med steinrøyser og annet vanskelig terreng.
-Me gjekk opp der me hadde planlagt, å gå opp i fint snikjakt terreng, men vinden stod heilt feil, så einaste mulige måten å komme seg innpå var opp den bratte rasutsatte fjellsida. Me klora oss fast og gjekk på alle fire i 1,5 time før me var på høgde med bukkane.
Joar vet at skal man lykke si denne type jakt, må man gjøre de riktige tingene, og ta de riktige veivalgene. Du kommer deg ikke inn på en hjort med vinden i ryggen.
-Me kom oss utpå eit platå kun eit par hundre meter frå der me høyre den nærmaste bukken. Lokkeposten var perfekt, oversiktelig, og om bukken vil komme, så klarer den ikkje å gå rundt oss på grunn av fjellberget. Forteller Joar til Jegeravisen.
På plass der han vet han sitter med den beste oversikten, prøver Joar seg på et brøl. Og han får et kontant svar.
-Svaret eg fekk skar seg fast i ryggmargen og fekk pumpa til å slå. Bukken er her,og er nærare enn 100 meter frå oss.
Han brøler på nytt, og svaret fra den andre bukken forteller at han nå er inne på en annen bukks revir. I slike tilfeller er det smart å legge seg på en tone under den andre bukken. På denne måten vil den andre bukken tro at han er en mindre bukk.
Når han nå brøler med en lysere stemme, blir han overasket.
-Eg skvatt til i da bukken brølte på nytt. Eg ser bukken kjem ut av tetta og står å brøla mot oss på 15 meter.
Denne plutselig konfrontasjonen gjorde at de mistet sin bevegelsesfrihet, for den minste bevegelse gjør at bukken kunne se dem.
-Kameramann Vegard er to meter bak meg, så han blir akkurat for lav til å få filma bukken. Men han kan heller ikkje røysa seg opp siden han da blir for synleg i silhuett.
De bestemmer seg for å sitte helt i ro, for de hadde plassert seg slik at de viste at bukken måtte passere dem for å gå dit de viste den skulle.
Det blir noen nervepirrende minutter, og plutselig står bukken fremfor dem på 5 meter s hold, fortsatt ser de bare gevirtappene. Da brøler den, så mektig som bare en brunstig hjortebukk kan gjøre. Lyden var bare helt enorm i dette steinlandskapet.
Bukken blir borte igjen, men de viste at den kun var noen få meter unna. De sitter som frosset, for de vet at den kun er noen få meter unna, bare gjemt bak en stein.
-Men så ser eg ein skygge til høgre for meg. Bukken har gått langs ei djup kløft og er er på veg rett på oss. Eg setter forstørrelsen på kikkerten på 2 og løfter rifla Idet eg ser gevirtapper kjem imot meg på 4 meters holdt.
-Blodpumpa slår og adrenalinet går vilt i kroppen.
-Bukken står i 5 sekunder å stirrer mot oss. Eit skritt til så har eg den. Tida står nesten stille før bukken tek da siste steget eg treng for å få skutt.
Skuddet går inn i halsgropa og bukken ramler i smellen.
For Joar som har 15 år med denne type jakt bak seg, var dette noen helt spesielt. Spenningen, adrenalinet og opplevelsen med å lykkes på en vanskelig dag.
Se flere av Joars filmer:
