Vind, terrengkunnskap, skyteferdigheter og gode forberedelser går igjen når erfarne bukkejegere deler sine råd. Vi spurte jegere hva de mener er viktigst før og under bukkejakta – og svarene viser at det ofte er de enkle tingene som avgjør.
10. august starter bukkejakta på rådyr i Norge. For mange er dette selve starten på jakthøsten – og en jaktform der små detaljer fort kan være forskjellen mellom en spennende observasjon og en reell skuddsjanse.
I forkant av jaktstart ba Jegeravisen leserne dele sine beste råd til ferske bukkejegere. Noen anbefaler hundrevis av treningsskudd. Andre peker på vinden, terrenget eller betydningen av å observere bukkene lenge før 10. august.
Fellesnevneren er enkel: Jo mer arbeid som er gjort før jaktdagen, desto mindre overlates til tilfeldighetene.
Dette gjelder for bukkejakta
For voksen rådyrbukk er jakttiden fra 10. august til 23. desember i kommuner hvor det er åpnet for rådyrjakt. Den ordinære rådyrjakta starter 25. september.
I den særskilte bukkejakta fra 10. august og fram til ordinær rådyrjakt starter, er rifle jaktvåpenet som skal brukes.
Storviltjegere som skal bruke rifle må også ha bestått årets skyteprøve. Prøven består blant annet av 30 obligatoriske treningsskudd, gjennomført over minst to dager, før selve skyteprøven mot dyrefigur.
Jegeren skal dessuten ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Dersom hunden ikke er med under jakta, skal tilgangen være sikret gjennom en skriftlig avtale.
Start forberedelsene lenge før 10. august
Et av rådene som går igjen oftest i kommentarfeltet, er å bruke tid i terrenget.
– Gode forberedelser i terrenget du skal jakte i er et hett tips. Start gjerne tidlig i mai, skriver Andre Løkken.
Det samme poenget trekkes fram av Niclas Svedenvik, som anbefaler å være mye ute i jaktområdet før sesongen – og gjerne på forskjellige tider av døgnet.
Hva skal man så gjøre der ute?
Først og fremst observere.
Se etter hvor rådyrene kommer ut på innmark, hvilke skogkanter de bruker, hvor det finnes naturlige trekk og hvilke områder bukkene oppholder seg i. Feiemerker, tråkk og andre sportegn kan bidra til å tegne et bilde av hvordan terrenget brukes.
Samtidig er det verdt å merke seg at august ikke nødvendigvis ser ut som mai. Under brunsten kan bukkene bevege seg mer, og dyr som ikke tidligere er observert kan dukke opp.
Poenget med rekognoseringen er derfor ikke nødvendigvis å vite nøyaktig hvor en bestemt bukk står klokken 05.12 på åpningsdagen. Det handler om å forstå terrenget.
Finn ut hvor du kan komme deg lydløst fram
Kjetil Håve peker på et annet konkret poeng:
Bli kjent med hvor bukken pleier å komme, men finn også ut hvor du kan bevege deg uten å avsløre deg.
Det kan være minst like viktig.
En god post hjelper lite dersom jegeren må knekke seg gjennom tørre kvister og tett vegetasjon de siste 50 meterne.
Har du faste poster, kan det derfor være fornuftig å gjøre enkelte forberedelser på forhånd. Finn stille adkomstveier og vurder hvor du faktisk har forsvarlige skuddfelt.
Noen små greiner eller vegetasjon kan også være aktuelle å fjerne dersom de ødelegger et ellers godt skuddfelt, men rydding, bygging av jaktstige eller andre tiltak må naturligvis avklares med grunneieren.
Viltkamera kan gi nyttig informasjon
Viltkamera kan være et effektivt supplement til egne observasjoner. Kameraet kan blant annet vise hvilke dyr som bruker området og når de passerer.
Men et viltkamera kan ikke bare henges opp hvor som helst.
Datatilsynet understreker at viltkamera skal brukes med formål om å fotografere dyr, og at effektive tiltak må gjøres for å unngå å fotografere mennesker. Kameraet bør plasseres der mennesker normalt ikke ferdes, og grunneier skal kontaktes før kamera settes opp. Bilder av personer som likevel fanges opp, skal slettes.
Et kamera langs en lite brukt rådyrsti kan derfor være nyttig. Et kamera rettet mot en populær tursti er noe helt annet.
Vinden kan ødelegge alt
Hvis det er ett råd en fersk bukkejeger bør skrive seg bak øret, er det kanskje dette:
Følg med på vinden.
Det er også det første Ruben Oterhals trekker fram.
For en ny jeger er det lett å bli så opptatt av post, kikkert, lokkefløyte og forventningen om å se dyr at vindretningen blir glemt.
Det kan koste dyrt.
Planlegg derfor både post og adkomst ut fra vinden. Ikke bare se på hvilken vei vinden blåser når du parkerer bilen. Terreng, skogkanter, åser og temperaturendringer kan påvirke hvordan lufta beveger seg lokalt.
NJFF trekker vindretningen fram som et av de sentrale punktene under bukkejakt og anbefaler at jegeren posterer slik at lukten ikke trekkes mot området bukken forventes å komme fra.
Tren mer enn minimumskravet
Ruben Oterhals kommer også med et råd som bør være vanskelig å være uenig i:
Tren mer med rifla enn du tror er nødvendig.
Selve storviltprøven er et formelt minimumskrav. Den forteller ikke nødvendigvis hvor komfortabel jegeren er når bukken står noen sekunder i en liten åpning mellom granleggene.
Ruben forteller at han selv har skutt rundt 1500 skudd gjennom året, når både salongrifle og rifle regnes med. I tillegg trekker han fram jakt på blant annet rev som en måte å holde ferdighetene ved like gjennom året.
Det betyr ikke at alle bukkejegere trenger 1500 skudd før 10. august.
Poenget er et annet: Skytingen bør være trening, ikke bare dokumentasjon.
Øv sittende, liggende og med det anlegget du faktisk forventer å bruke på jakt. Tren på forskjellige avstander. Finn ut hvor langt du faktisk er komfortabel med å skyte – og hvor grensen går.
En bukk er ikke stedet for å oppdage dette for første gang.
Tenk gjennom anlegget før bukken kommer
Kjetil Håve nevner også et spørsmål mange først begynner å tenke på når dyret allerede står der:
Hva skal du egentlig støtte rifla på?
På enkelte poster finnes en solid trestamme, stein eller kanten på et jakttårn. Andre steder er det ingenting.
En lett skytestokk eller tofot kan derfor være et nyttig hjelpemiddel, spesielt der vegetasjonen gjør liggende skyting vanskelig.
Dette bør også inngå i treningen.
Har du aldri skutt sittende med skytestokk før, bør ikke den første serien komme når bukken står 90 meter unna.
Håndkikkert, lokkefløyte, kniv og drastropp
Utstyrslisten trenger ikke være spesielt lang.
Ruben Oterhals trekker fram:
- håndkikkert
- lokkefløyte
- kniv
- hodelykt
- drastropp
- nødvendig dokumentasjon og ettersøksberedskap
Håndkikkerten fortjener kanskje ekstra oppmerksomhet.
Den gjør det mulig å studere dyr uten å bruke riflekikkerten som observasjonsverktøy. Du kan identifisere kjønn, følge dyr som beveger seg i vegetasjonen og undersøke områder før en eventuell skuddsituasjon oppstår.
Kniv og drastropp er først og fremst praktisk når jobben begynner etter skuddet.
Og hodelykten bør være med selv om planen er å være hjemme lenge før mørket. Bukkejakt har en tendens til å vare lenger enn planlagt.
Ikke gjør lokking vanskeligere enn nødvendig
Lokkejakt er for mange selve bildet på augustjakta.
Men flere av jegerne i kommentarfeltet advarer mot å gjøre lokkingen til et større mysterium enn nødvendig.
Marius Moen Monrad formulerer rådet enkelt: Ikke heng deg for mye opp i lokking, «jordebukk», «skogsbukk» og alle mulige teorier når du er helt fersk. Finn et sted bukken bruker, sett deg godt til rette og skaff deg erfaring.
Det er et godt utgangspunkt.
En lokkefløyte kan være svært effektiv, spesielt i forbindelse med brunsten, men den erstatter ikke terrengkunnskap eller riktig vind.
Vet du hvor bukken oppholder seg og klarer å komme deg inn uten å bli oppdaget, har du allerede løst mye av oppgaven.
Postering eller smygjakt?
Det finnes heller ingen regel om at bukkejakta må gjennomføres på én bestemt måte.
Postering er ofte den enkleste starten for en fersk jeger. Har du funnet et område bukken bruker regelmessig, kan en gjennomtenkt post og nok tålmodighet være alt som trengs.
Smygjakt stiller større krav til vind, terrengkunnskap og evnen til å bevege seg stille.
Flere trekker nettopp fram hvor spennende det kan være å smyge etter en skogsbukk.
Her blir forarbeidet ekstra viktig. Du må vite hvilke veier som kan brukes, hvor vegetasjonen gir dekning og hvor du faktisk kan komme til skudd uten å bli oppdaget først.
Du må ikke være ute klokken 04.30 hver dag
Tidlig morgen og sen kveld er klassiske tider for rådyrjakt, og ofte perioder med høy aktivitet.
Men ikke la vekkerklokken bli en regelbok.
Mats Ravnås mener jegere lett blir for opptatt av hvilket klokkeslett de «må» være ute. Hans egen erfaring er at flere bukker har blitt felt midt på dagen enn tidlig morgen eller sen kveld.
Det er et nyttig korrektiv.
Morgen og kveld er ofte svært gode perioder, men bukker kan også være i aktivitet gjennom dagen – ikke minst rundt brunsten. NJFF peker tilsvarende på at morgen og kveld ofte er gode tider for smygjakt, samtidig som lokking kan være aktuelt også gjennom dagen tidlig i bukkejakta.
Har du bare mulighet til å jakte mellom klokken 12 og 16, er det derfor ingen grunn til automatisk å bli hjemme.
Hør på erfarne jegere – men lær terrenget selv
Et interessant poeng i kommentarfeltet handler mindre om rådyr og mer om hvordan man lærer jakt.
Sven Erik Hansen anbefaler nye jegere å ikke bruke for mye energi på dem som hevder å kunne alt. Tør å finne ut av ting selv.
Knut Gartland legger samtidig til en viktig nyanse: Det er verdt å høre på dem som faktisk ønsker å lære bort kunnskap. Les om forskjellige metoder, forstå hvorfor de fungerer – og finn deretter ut hva som passer for deg og terrenget ditt.
Det er kanskje et av de beste rådene i hele diskusjonen.
Bukkejakt består av noen grunnprinsipper: vind, sikkerhet, skyteferdighet, terrengkunnskap og tålmodighet.
Resten må i stor grad læres ute.
Etter skuddet begynner en ny jobb
Ettersøk bør være planlagt før du går ut – ikke etter at noe har gått galt.
Ved jakt på rådyr skal jegeren eller jaktlaget ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Har du ikke en slik hund tilgjengelig under selve jaktutøvelsen, må tilgangen være sikret gjennom en skriftlig avtale.
Etter skudd skal skuddstedet undersøkes grundig dersom dyret ikke ligger synlig.
Den nye viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, slår også fast at den som skyter mot vilt skal forvisse seg om dyret er truffet. Dersom jegeren ikke finner dyret og heller ikke kan utelukke treff, skal ettersøk startes. Jegeren skal ikke jakte på nye dyr mens ettersøket pågår.
Det er med andre ord langt mer enn en formalitet å ha ettersøksavtalen på plass.
Sjekklisten før bukkejakta
Før du går ut 10. august, bør dette være på plass:
- Bli kjent med terrenget og observer rådyrene på forhånd.
- Finn gode poster og stille adkomstveier.
- Sjekk vinden før og under jakta.
- Avklar eventuell rydding eller jaktstige med grunneier.
- Bruk viltkamera på en måte som ivaretar personvernet.
- Skyt inn rifla og tren langt mer enn det formelle minimumet.
- Tren fra realistiske jaktstillinger og med anlegg.
- Ha håndkikkert tilgjengelig.
- Lær deg lokkefløyta før jaktdagen dersom du skal lokke.
- Ha kniv, hodelykt og drastropp i sekken.
- Kontrollskyt jaktammunisjonen
- Sørg for at jegeravgift, skyteprøve og øvrig dokumentasjon er i orden.
- Ha godkjent ettersøkshund eller gyldig ettersøksavtale tilgjengelig.
- Og kanskje viktigst: Ikke gjør jakta mer komplisert enn den trenger å være.
Erfaring bygges ute
Det finnes jegere som kan diskutere lokkelyder, vindskifter, bukkenes revir og valg av post i timevis.
Mye av kunnskapen er verdifull.
Men rådene fra Jegeravisens lesere peker samtidig mot noe langt enklere: Gå ut. Se. Lytt. Finn sporene. Lær hvordan terrenget fungerer. Tren med rifla. Sett deg på post og gi jakta tid.
Den første bukkejakta trenger ikke være perfekt.
Den bør først og fremst være sikker, forsvarlig – og gi erfaring du kan ta med deg neste gang.
