Når man går med haglen og jakter skogsfugl, er drømmen for de fleste den store tiuren. Skogens fuglekonge. Anette Dahl, traff bokstavelig talt gullfuglen.
Anette forteller om jakten
Som jeger er jeg som en speider: Alltid beredt. Jeg har siden jeg var liten vært en typisk rifle-jeger, og er vokst opp med først og fremst jakt på hjortevilt. Har derfor dette i ryggmargen når jeg går ut. Er jeg på haglejakt er jeg redd for å møte hjort, redd for å miste en sjanse. Derfor har jeg endt opp med å ha rifla på ryggen, klar med blyspiss, men alltid noen helmantel i lommen.
Denne morgen sto jeg opp før sola, for å snike på hjort og speide etter storfugl. Hver gang jeg ser en storfugl blir jeg mer og mer fascinert, og jakten etter den, skjer bare oftere og oftere. Først får jeg øye på ei røy på bakken. Pulsen stiger med en gang. Jeg stopper selvfølgelig opp for å se på røya, da dukker det opp en til. Så ser jeg tiuren også.
Det er sjeldent jeg ser tiur på bakken, og enda mer sjeldent at ikke de oppdager meg først. Jeg måtte lade om, da rifla var klar for større vilt. Med høy puls må jeg innrømme at det ble litt klønete, men fikk byttet om. Satt meg i posisjon til å få en skuddsjangs. Når jeg siktet på den kjente jeg hvor rå jeg syntes disse store fuglene er. Tiur er et av de kuleste dyrene vi har i norsk natur. Å snike seg innpå tiur på denne måten er litt ferdigheter da du må gå stille om ikke tiuren skal oppdage deg først, men også en god dose flaks, og det er alltid kjekt ha på jakt, forteller Anette Dahl til Jegeravisen.no
