Når Håkon Opdal legger keeperhanskene på hylla, finner han veien til skogen og elgjakta. I boka Elgjegerliv deler han en personlig og ærlig fortelling om natur, tradisjon og fellesskap – og om hvorfor jakta betyr mer enn bare felling.
Når en tidligere toppkeeper legger hanskene på hylla og bytter dem ut med rifle og jaktklær, blir resultatet mer enn bare en jaktbok. I Elgjegerliv (Kagge Forlag, 2025) tar Håkon Opdal oss med på veien fra fersk jeger, til deltaker i en av Norges mest tradisjonsrike jaktformer – elgjakta.
Boken starter med de første skrittene: jegerprøven, oppskytingen og farfars gamle Mauser. Derfra følger vi Opdal inn i skogen, til jaktlaget og de lange timene på post. Han beskriver både nervøsiteten med våpen i hendene, og den dype roen som kommer når skogen stilner, hunden loser, og spenningen stiger.
Boka er mer enn en rekke jakthistorier – den handler også om et liv i endring. Fra toppidrettens strenge regime, vender Opdal seg mot naturen og jakta som en ny arena for fellesskap, mestring og tilhørighet. Han skriver personlig, men også på en måte som gir rom for gjenkjennelse – både for erfarne jegere og for dem som vurderer å ta steget inn i jaktmiljøet.
Språket er enkelt og ujålete, men likevel rikt på stemning. Leseren får både lukten av høstskog, den stille praten på skytebanen og det uforglemmelige øyeblikket når elgen plutselig står der. Her ligger styrken: i evnen til å formidle hvorfor jakt er mer enn kjøtt i fryseren – det er kultur, arv og en måte å møte naturen på.
Elgjegerliv er en bok som treffer bredt. Den kan gi erfarne jegere et nytt blikk på en velkjent tradisjon, og den kan inspirere nye lesere til å oppdage hva elgjakta har å tilby. Det er både en personlig beretning og et lite portrett av den jaktformen som står sterkest i Norge.
