Buejakt er ikke tillatt i Norge, men det hindrer ikke noen å ha dette som sin største lidenskap. Marius Monrad oppdaget buejakt veldig tidlig, faktisk ble det buejakt allerede da de som barn spilte «Deer Hunter Extended season».
Med en far som abonnerte på kataloger fra en amerikansk friluftskjede, gjorde det til at denne type våpen var en helt naturlig ting.
– Eg drøymde om å jakte amerikansk kvithalehjort med bua som eg hadde fått av onkelen min, forteller Monrad.
Ingen i nær familie jaktet, men det sto ikke i veien for at Marius gjennomførte Jegerprøven. De første årene ble det jaktet med hagle og rifle, men drømmen om buen var der fortsatt. Årene gikk, youtube ble den nye viktige tv-kanalen, med filmer om buejakt.
Buer hadde han laget seg selv gjennom hele barndommen, men ingen ting kunne måle seg mot en compoundbue. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse, en compoundbue ble bestilt. Han hadde jo sett en rekke filmer om oppsett og justering av slike buer, så i løpet av kort tid var den justert og innskutt.
– Eg vart raskt overraska over kva eg fekk til av presisjon, forteller Marius til jegeravisen. Det eg presterte med bue på 20m allereie etter eit par veker, var liksom ikkje noko verre enn rifle på 100m. Det var då buejakt begynte å kome fram i tankegangen att, forteller Monrad.
Han kjente ingen buejegere, men begynte å søke kunnskap. Det skulle ta noen år, men i 2013 ble det kurs i Danmark.
– Kurset tok ein dag, då det berre er eit påbyggingskurs retta mot erfarne jegerar som har jegerprøva og kjennar lovane frå før. Kurset var ekstremt nyttig, og tok opp mange tema ein ikkje tenker på som riflejeger, forteller Monrad.
Senere ble det gjennomført skyteprøve, for å vise at man hadde den kunnskapen som man trenger for å drive med denne type jakt.
Første jakttur ble i 2014, en tur med mange fine opplevelser, og mange nære møter med vilt. Marius fikk ikke skutt noe på denne turen, men lysten for å drive med dette var ikke blitt noe mindre. Det ble en ny tur samme år, også uten fangst, men med store opplevelser. Det var ikke før i 2015 at den første bukken ble felt med buen.
Les også: Norges Buejegerforbund søker om buejakt i Norge
Etter dette har Marius reist til utlandet på buejakt minst 2 ganger i året. Han har skutt rådyr, fasan, rapphøns og kaniner med buen.
– Buejakt for meg, er den ultimate jakt. Det er naturens og viltets jakt. Det er den jaktforma der eg må bruke mine sløve og genetisk bortavla sansar til å overliste viltet på viltets heimebane, og på intime avstandar. Buejakt er sjølve definisjonen på «Fair chase» etter mi meining. Eigentleg er det ikkje «fair» i det heile tatt, i alle fall ikkje for meg, for viltet har allverdas overtak på meg, men det er jo det som gjer det spanande.
Videre forteller Marius at buejakt i første omgang er jakten og opplevelsene. Det handler like mye om den gangen dyret sto på 5 meter, og du ikke kunne gjøre noe som helst, som den gangen du fikk skyte.
– Det å skyte eit kje eller eit smaldyr opplevast minst like flott som ein vaksen sekstakkar, for det er situasjonen og ikkje geviret som er i fokus. Minna frå den turen der jaktkameraten fekk skote eit rådyr på 12m, etter ein heilt perfekt ansmyging, er like sterke som den gongen ein skaut sjølv.
Jakt er opplevelser, og det gjelder i aller høyeste grad for buejakt. For det må sies at fangstene blir mindre med bue, for dyr på 40 meter, blir aldri noe annet enn «dyr sett». For slik er det med buen, skal du lykkes, må ikke avstandene være for lange.
Når vi spør om det ikke er mye skadeskyting med bue, kommer et kontant svar fra Marius.
– Skadeskyting med bue er på nivå med rifle. Dette bekreftast av finske og danske myndigheter, forteller Monrad.
Marius forteller videre at Finland og Danmark har skyteprøver, på samme måte som vi har vår skyteprøve for storviltjakt.
– Det florerar av feilinformasjon og fordommar når det kjem til buejakt. Eg skal ikkje gå så langt inn på dette no, det har eg laga ein eigen miniserie om på youtube, men la oss seie det slik at eg aldri i verda hadde bedrive buejakt om det var noko større risiko for skadeskyting med bue enn med rifle, eller om bue var noko mindre eigna våpen til jakt enn det rifle er, , forteller Monrad.
På spørsmål om man kan bruke bue på elgjakt, svarer Marius at på alt norsk vilt vil bue være helt likestilt med rifle både når det gjelder sikkerhet og human avliving.
Det er jo en del motstand mot jakt med bue, og tjuvjakt kan jo være en del av dette.
– Tjuvjakt: er nær umogeleg med bue, du må tilbringe alt for mykje tid på annan manns grunn for å lukkast med tjuvjakta, så der vil nok dei fleste tjuvjegerane ty til dempar og pickup. Og om ein absolutt skal tjuvjakte med bue, er det vel ikkje så avgjerande om bue er tillatt til jakt eller ikkje? Me ynskjer oss legalisering, så me kan få kontroll på kven som jaktar med bue, og kor kvalifiserte dei er, , forteller Monrad.
Når det gjelder sikkerhet og human jakt, så har man med en rifle som oftest tilgang til flere skudd og raske oppfølgingskudd.
– Det er ikkje verre å få til eit oppfylgjingsskot med bue enn med kombivåpen, heilt enkelt. Sjølv om fyrste skotet ikkje sleppast på meir enn 20m, kan oppfylgjingsskot fint la seg gjere ut til over 80m, forteller Monrad.
Marius forteller at i konkurranser, skyter man med de samme buene på avstander ut til 90 meter. Selv om man med denne jaktformen ikke skyter første skudd på slike avstander, vil man kunne ha oppfølgingsskudd ut til opp mot hundre meter.
Mange lurer på hvor mye energi en pil har, i forhold til en kule fra en rifle.
– Pila har lågare energi enn kula, men pila kan fint ha energi nok til full gjennomskyting på capebøffel. Det skuldast at ein kvass pilspiss treng mindre energi for å gjere same skade som ei butt kule.
Han forteller videre at erfaringene fra andre land sier at buejegere sees på som etiske og seriøse jegere. De har ofte mer jegerutdanning, og aksepterer en jaktform der de ikke feller like mange dyr, som for eksempel med riflejakt.
Buejakten kan også gi andre fordeler, forteller Marius. Det er uproblematisk å jakte på areal som ligger i tettbygd strøk. Det finnes ikke rikosjetter, og ingen sjenerende og skremmende lyder. Ofte kan flere jegere jakte innen samme område, og det gir flere jegere tilgang til å jakte. Det er ingen fare for overbeskatning av viltet, da denne jaktformen er noe vanskeligere og gir mindre fangst.
– Den fordelen med buejakt som eg meiner er mest tungvegande for resten av samfunnet, er at ein i område der det drivast buejakt, tilsynelatande får større vilttettleik. Buejegeren er avhengig av å ha vilt på eigedomen, noko som medfører meir tilrettelegging for viltet gjennom mellom anna vitug hogst, og gjennomtenkt planting.
– Buejakt HAR ein plass i Noreg. Buejakt er ein jaktform som er supert tilpassa eit meir urbant samfunn i framtida. Difor er også buejakt blandt få jaktformer som har vekst internasjonalt. Vi i NBJF(Norges Buejegerforbund) ynskjer å ta med den veksten hit til Noreg, slik at vi kan sikre at jakttradisjonen vår forblir sterk for seinare generasjonar. Det krev derimot samarbeid. Vi må stå saman om JAKT, og ikkje skilje på folk og ufolk, etter korleis dei likar å jakte.
– Nokon syntast det er feigt å skyte bukk på jorde, eller på hjort om natta. Nokon meiner at jakt utan hund ikkje er jakt, medan andre meiner det er unødvendig å jakte med bue når der finnast krutt.
– Men vi er alle saman menneske som delar ein lidenskap for jakt. For jakta si framtid, lat oss stå saman for ALL JAKT, og ikkje snakke ned om dei som driv sin jakt på andre måtar enn ein sjølv, forteller Monrad.
Vil du vite mer om buejakt, kan du se miniserien som Marius Monrad har på Youtube.
